Tilbake til start
Velkommen
Bli medlem!
Klikk her!
21. november 2017


Hovedmeny
Om Pilegrimsfellesskapet St Jakob
Pilegrimsvandring i Norge
Overnattingsguider
Pilegrimsvandring i Spania
Anbefalte nettsteder
Anbefalt litteratur







Web-kamera
Santiago de Compostela:
 

Fra Obradoiro-plassen foran katedralen i Santiago de Compostela.
Klikk for større bilde og valg av andre motiv













ANNONSER
Aktiv ferie, på sykkel eller til fots - prøv:





Bente Berg
Gunnar Hokstad:

Caminominner





Anne Kristin Aasmundtveit:
Alle mine veier -
en pilegrims vandring








Siste Åpent hus:
En portugisisk festaften
med Gry!

       
Tilbake til nyhetsoversikten _______________________________________________________________________


Jesu døtre og andre usannsynligheter
31.05.2008 20:47
Jóna Hafdis Einarsson har skrevet en annerledes bok om 1500 km på pilegrimsveien fra Le Puy-en-Velay i Frankrike til Santiago de Compostela i nordvestre Spania.

Jakobsveien med glimt i øyet og livslyst i sekken!

Eukalyptustrær strakte seg som majestetiske søyler mot en høstklar himmel da jeg gikk de siste kilometerne inn til Santiago de Compostela i det nordvestre Spania, etter å ha tilbakelagt nærmere ett tusen fem hundre kilometer til fots.

Jeg startet vandringen i Le Puy-en-Velay sammen med min mann, og femtitre dager senere nådde vi vårt mål: Santiago de Compostela.

Og lukten fra trærne! Den forfriskende og lindrende eukalyptusduften glemmer jeg aldri.

Denne boken handler om vår tur, det vi så og opplevde, og som gjorde inntrykk på oss.

Og alle opplevelsene, som den lille steinkirken som gav ly for regnet, pleiing av verkende gnagsår, refleksjoner over sneglenes langsomme ferd ved den nedlagte jernbanelinjen i Armagnac - distriktet, små overnattingssteder langs veien hvor vertskapet disket opp med velsmakende mat og vin til slitne vandrere, løvtrærnes velsignede skygge eller besøk hos Jesus sine døtre.
Små historier som ble til mens vi la kilometer etter kilometer bak oss på gjørmete veier, idylliske skogstier, endeløse asfalterte strekninger eller steinete gamle romerveier. Historier som jeg gjerne vil dele med deg!

Bokens oppbygging følger de femti tre etapper vi gikk. Bakerst i boken finner du en oversikt over disse etappene samt kart som gjør det enkelt å følge med på ruten.
Boken er illustrert med nærmere åtti fargebilder.
Helt til slutt i boken har vi gitt en del praktisk informasjon og noen råd til deg som kanskje også ønsker å legge ut på en pilegrimsvandring.

Kan man savne dette? spurte en forfrossen medvandrer da vi gikk inn i Galicia.
Jeg savner det.
Jeg hadde aldri i tankene å skrive en bok om vår pilegrimsvandring, men slik ble det. Det fineste med skrivingen har vært at jeg har kunnet gjøre reisen en gang til. Det er nå gått over ett år siden vi kom frem til katedralen i Santiago. Når anledningen byr seg, vil jeg gjenta det. Ikke samme rute, men velge meg en av de andre pilegrimsveiene.
Stillhet.
Det kunne ikke vare, man kan ikke bli en eremitt. Men når man er kvitt hverdagens larm og går ute i naturen fra soloppgang til solnedgang, da blir sansene finslipt.
Turen har satt evige spor. Hvorfor?
Jeg tror det er så enkelt at når all støy er borte og du er overlatt til deg selv, så kommer eksistensielle spørsmål så å si av seg selv mens du går oppover en motbakke i Massif Central eller på endeløse sletter i Spania.

The wisdom of no escape er tittelen på en bok der forfatteren henspiller på at det er ingen escape fra seg selv. Barn kommer og går, kjærester kommer og går, og venner kommer og går. Men jeg er sammen med meg selv hele tiden, og da er det ingen dum idé å bli venn med meg selv.
En pilegrimstur er en god øvelse.

Jeg håper at min beretning kan gi andre lyst til å ta vandrestaven fatt.
Bon Route! Buen Camino! Ultreia!

Jesu døtre og andre usannsynligheter
Jóna Hafdis Einarsson

Kolofon Forlag, 2008
258 sider. IB. Rikt illustrert. Kr 335,-.
ISBN 978-82-300-0426-5

Mer informasjon og bestillinger: www.hafdis.no

Boken selges til introduksjonspris: kr 290 + porto. Medlemmer av Pilegrimsfellesskapet får boken tilsendt protofritt  - om den bestilles via ovennevnte nettside  


Utdrag fra kapitlet: Shelter from the storm og vertinnen i Condom
(Etappe 19. Fra Lectoure til Condom. Distanse: 29 km)

Med fornyede krefter tar vi fatt på siste økt, og når vi endelig kommer til Condom, har regnet gitt seg. Vi går forbi katedralen, og rett ned til HR Relais de la Ténarèze, hvor vi skal hvile og sove. Døren er stengt, de åpner om en halv time. Rett ovenfor hotellet ligger lokalene til stedets jaktklubb, og på utsiden er det en benk. Vi setter oss for å vente, tar av sko og sokker, knasker på ristede maiskorn og ser rett på hotellets fasade. Den er noe oppspist av tidens tann, men man skal som kjent ikke skue hunden på hårene.

Ikke før har vertinnen vridd om nøkkelen før vi står inne i baren hennes.
«Sekkene kan dere plasserer ved døren her. Jeg henter avispapir som dere kan putte i skoene, husk å bytte det ofte, så er de sikkert tørre igjen til i morgen.»
«Kunne vi få et glass vin?»
«Selvfølgelig.»
Madame kommer med vinflasken og to glass. Hun skjenker godt i, ikke akkurat vin av beste merke, men det varmer! Vår karismatiske vertinne i en tettsittende sort bukse, med grønn tunika, matchende øredobber og oppsatt hår, tar på seg forkleet og setter seg til for å rense bønner. Hun tar en bunt bønner i den ene hånda, knipser av toppen på bønnestilkene med den andre og legger rensede haricots verts, grønne bønner, på et rødrutet kjøkkenhåndkle. Arbeidet går av seg selv mens hun prater med oss. Madam vil gjerne vite hva vi synes om de andre overnattingsstedene. Hun kjenner tydeligvis mange av de andre som driver i samme bransje. 
«Vi tar gjerne et glass vin til.»
Madam tørker hendene på forkleet og henter flasken på bardisken.
«Det er like billig å ta hele flasken,» sier hun og skjenker i glassene våre. An offer you can`t resist!
Vi har en kort etappe i morgen, bare sytten kilometer, så vi bestemmer oss for å se oss om i Condom i morgen tidlig. Vi drikker ut, og madame gir oss nøkler til rommet.
«Middag serveres klokka 19.30, og husk å bytte avispapir i skoene.»

Denne damens instruksjoner følger man, og klokka halv åtte presis sitter vi i spisesalen. Ved et annet bord sitter to andre pilegrimer som i løpet av måltidet forteller at de skal starte sin vandring i morgen. Ved et langbord sitter åtte pilegrimer light, det er slike som får transportert bagasjen sin, jeg så oppakningen i annen etasje da vi låste opp vårt rom. Et par ryggsekker, men for det meste kofferter. Dem om det. Men må de, eller retter sagt en av dem, lage så mye støy? Vandringen ute i naturen dag etter dag er i ferd med å gjøre meg allergisk mot støy.
Men her kommer vår frodige vertinne inn av døren og plasserer første rett på bordet: Rykende varm grønnsakssuppe. Neste rett er hvitvinsdampede muslinger. Blåskjell i Condom! Vi bøyer oss over tallerkenen, snuser inn duften og får samme salige blikk som de forfrosne gjestene i Babettes gjestebud. Da madame rydder av etter rett nummer tre – koteletter med pasta og haricots verts – roser Fons maten opp i skyene, spesielt blåskjellene som han har inngående kjennskap til, for det er en nasjonalrett i Belgia.  Madam smiler kokett og spør om det ikke er dette stedet som serverer den beste maten langs hele pilegrimsveien.
«Uten tvil. Er det du som lager maten?»
«Nei, det er mannen min.»
«Er det han som er sjefen?»
«Han, le chef?! Nei du, det er jeg som er sjefen her! Nå er det tid for dessert.» Hennes trillende latter henger igjen i rommet mens hun henter desserten. Inn kommer vår fargerike vertinne, og på serveringsbrettet har hun med seg to store dessertskåler med is og svisker som svømmer i armagnac. Det hele er rikelig toppet med pisket krem. Nærmere himmelriket på vår vei til Santiago kom vi ikke.
 
Det er ikke uten grunn at armagnac er en del av menyen, for Condom ligger i hjertet av Armagnac-distriktet. Byen var i sin tid den fremste havnen for utskipning av disse edle dråper. Armagnac, eller det latinske navnet «aygo ardens», som betyr det sterke vannet, er blitt laget i Gascogne siden 1400-tallet. Det sterke vannet var opprinnelig brukt som medisin og foreskrevet av apotekeren på grunn av sine mangfoldige egenskaper. I 1909 fikk armagnacen sin «appelation d`origine contrôlée». Den tilvirkes etter eldgamle tradisjoner og produseres etter strenge regler innenfor et ved lov begrenset område i de tre distriktene Bas-Armagnac, la Ténarèze og Haut Armagnac.
Armagnac er druebrennevin som lages på fem ulike sorter hvitvin. Destillasjonsprosessen foregår mellom første november og slutten av mars. I motsetning til konjakk er armagnac bare destillert én gang. Når destillasjonsprosessen er ferdig, er alkoholstyrken et sted mellom femtito og syttito prosent. Så blir den lagret på eikefat, og når den er ferdig til å serveres, en gang etter ti til førti år, er alkoholprosenten omtrent førti. Legenden sier at armagnacen ble født av en guddommelig tåre som falt mellom Pyreneene og Gascogne. Alkoholinnholdet som forsvinner mens druebrennevinet ligger på eiketønner, kaller man «la part des anges», englenes andel. Det sies at det var pilegrimene som gjorde at armagnacen ble kjent ute i Europa, for de unnlot ikke å smake på den da de gikk gjennom Condom. Noen tradisjoner er det viktig å holde levende, så om du en gang kommer med din vandrestav til Condom, så vet du hva du skal drikke!

Vi spiser dessert, og glemt er regnvær, gjørmede skogstier, betente skinnlegger, gnagsår og verkende korsrygg. For alltid vil jeg kunne fremkalle smaken av svisker og is dynket i armagnac.
Velsignet være vertinnen i Condom. 
 










Nyttige guidebøker
fra Pilegrimskontoret

Noen spanske vandringsveier

Guidebøkene fra Verbum


Camino Frances på norsk


De spanske nordveiene


Camino Portugues


Oslo-Nidaros


Oslo-Nidaros på engelsk


Via Francigena, del 2


Husk pilegrimspass til vandringen
 


Luthens litteratur
Pilegrim ved verdens ende


Skjærgårds-
historier fra Nøtterøy


Selja, Sunniva-
kulten og pilegrimsmålet



Pilegrimsfellesskapet St. Jakob, Norge Huitfeldtsgate 11, 0253 Oslo, Tlf 22 33 03 11
Feil og kommentarer kan meldes nettredaktør.