Tilbake til start
Velkommen
Bli medlem!
Klikk her!
23. november 2017


Hovedmeny
Om Pilegrimsfellesskapet St Jakob
Pilegrimsvandring i Norge
Overnattingsguider
Pilegrimsvandring i Spania
Anbefalte nettsteder
Anbefalt litteratur







Web-kamera
Santiago de Compostela:
 

Fra Obradoiro-plassen foran katedralen i Santiago de Compostela.
Klikk for større bilde og valg av andre motiv












ANNONSER

Aktiv ferie og pilegrimsvandringer - på sykkel eller til fots - prøv:









Bente Berg
Gunnar Hokstad:

Caminominner





Anne Kristin Aasmundtveit:
Alle mine veier -
en pilegrims vandring








NB: Pilegrimskontoret i Huitfeldts gate 11 holder stengt torsdag 23 november
Siste Åpent hus:
En portugisisk festaften
med Gry!

       
Tilbake til nyhetsoversikten _______________________________________________________________________


Noen dager på Caminoen
23.05.2008 01:47
For de mange som har gått Caminoen fra le Puy til Santiago er vel en rapport fra en 11-dagers vandring ikke særlig spennende. Men nå har jeg i alle fall startet, og sitter igjen med en mengde gode inntrykk etter disse dagene.

Mange spør meg om mine føtter og mine ben, om jeg fikk plass i herbergene, hvordan det gikk med fransken, om jeg var sliten og om jeg fikk god mat.

Jeg svarer da at det var herlig å vandre i en enorm blomstereng med stadig skiftende innhold, om et fantastisk landskap med fjell og vidunderlige daler med gamle, mosegrodde trær. Jeg forteller om skjønne, gamle kirker med åpne dører som innbød til stillhet, refleksjon og bønn. Noen av dem sto der også når våre vikingfedre herjet på kontinentet. Jeg forteller om en herlig kveldskonsert i katedralen i Conques, om landsbyer hvor tiden nesten har stått stille i flere hundre år og om møter med mange flotte og interessante mennesker.

Middelalderbyen Conques er et helt vidunderlig stoppested på Caminoen

Jeg forteller selvsagt også om mitt store privilegium: å vandre sammen med et levende leksikon. Time etter time fikk jeg privatundervisning av religions- og kunsthistoriker, og mye mer: Eivind Luthen. I hvilken som helst av de mange kirkene som vi besøkte kunne han holde lange foredrag om helgener, engler, arkitektur og bruk av symboler. I byer og landsbyer ga han et levende bilde av hvordan folk levde for lenge siden, om handel, håndtverk og landbruk, og om livet blant tjenestefolk, adel og geistlighet. Vi passerte gårder som hadde tilhørt Tempelridderne, og jeg fikk lære en masse om katolske ordener, om korstogene, politikk og militærvesen, og om maurerne og den kulturen de brakte med seg til Europa. I middeladerbyen Espalion holdt naturligvis den tidligere nordsjødykkeren en forelsesning om denne innlandsbyens betydning for dagens dykkevirksomhet. Den franske revolusjon sto selvsagt også på pensumlisten, og naturligvis også pilegrimshistorien- først og fremst i tilknytning til nettopp denne veien. Jeg må innrømme at det ga meg en varm og høytidelig følelse å gå på dype hulveier som var slitt av pilegrimers føtter gjennom mange hundre år. Kanskje biskop Gottschalk gikk nettopp her, på den første pilegrimsferden som er dokumentert fra le Puy til Santiago for ca 1050 år siden?

Min store glede og lidenskap var blomster og trær langs veien. Noen av dem var gamle, gode venner hjemmefra. Jeg kunne nikke gjenkjennende til dem og håpe at de også kjente igjen meg. Andre blomster var nære slektninger av dem vi finner hjemme, og atter andre var helt nye bekjentskap. Jeg var utålmodig etter å finne deres navn, og fant omsider en fransk flora i klosterbokhandelen i Conques, mens Eivind konsentrerte seg om det siste innen pelerin-litteraturen.    

Jeg får vel kanskje likevel fortelle hvordan det gikk med føttene, herbergene og alt det andre:
Til tross for lite trening på forhånd, og noen lange, slitsomme dagsetapper, fikk jeg ingen problemer med føttene eller bena. Men det kneip godt i ryggen etter at vi gikk 32 km den tredje dagen. Vi fikk litt problemer med herberger i pinsen, som er en stor utfartshelg for franskmenn. Heldigvis var det også organisert ekstra overnatting, og vi fikk plass på gulvet i et menighetslokale og på et lagerrom i en barneskole. Ellers lå vi bra i stort sett gode senger, men måtte ty til hotell noen få netter. Billige hotell i Frankrike koster ikke all verden.

Når det gjelder språk, så er ikke min fransk slik jeg en gang hadde håpet at den skulle være. Heldigvis var min velutdannede vandringsvenn også ganske språkmektig, og han ble straks valgt til ordfører for oss to. Ellers la vi oss fort til den vanen å bruke de ordene vi kunne på tysk, engelsk eller fransk når vi snakket med andre pilegrimer. Det gikk som regel utmerket. En gang var det faktisk jeg som klarte å tyde et av de mange varselskiltene langs veien. Skiltet sto ved en dam hvor det kanskje kunne vært mulig å bade. Det lød: "Advarsel! Stor huggorm-fare". Vi badet ikke!

Var jeg sliten? JA! Allerede etter noen få minutter, og stort sett hele dagen. Den beste tiden på dagen opplevde jeg etter at vi hadde kommet i hus om kvelden og fått en god dusj og tørre klær. Da la jeg meg rett ut på sengen og gjennomførte en utrolig behagelig reise til drømmeland.

Og hva så med maten? Egentlig et stort paradoks, som alle nordmenn har erfart når de kommer til dette landet. En bedrøvelig vits av en frokost og en lunsj som blir hva du selv organiserer. Vi (dvs vår ordfører) kjøpte ofte inn patéer, ost, pølse og brød hvis han fant passende butikker, men det var slett ikke alltid tilfelle. Heller ikke i dette matlandet vokser butikker på trær, og til mer sulten du er, til større avstand er det mellom serveringsstedene. I Armanac ledet han meg forresten inn i en skikkelig fristelse i form av verdens største fruktkake med tilbehør. Heldigvis slapp jeg å spise den alene! Den franske middagen var heldigvis en skikkelig motvekt til frokosten. Og det gikk faktisk an å spise middag på restaurant til en overkommelig pris.

La meg til slutt si litt om vannet. Det overrasket meg at det faktisk gikk an å drikke vannet direkte fra springen, i hvert fall i høylandet. Og vannet var dessuten riktig godt. Mange steder er det dessuten kraner eller rennende vann som man kan forsyne seg fra. Det gjelder bare å huske å fylle flaskene der det byr seg en mulighet.

Vi kommer til å fortelle mer fra denne vandringen i neste nummer av Pilegrimen.

Hilsen nettredaktøren, som nå omsider er tilbake i redaktørstolen 










Nyttige guidebøker
fra Pilegrimskontoret

Noen spanske vandringsveier

Guidebøkene fra Verbum


Camino Frances på norsk


De spanske nordveiene


Camino Portugues


Oslo-Nidaros


Oslo-Nidaros på engelsk


Via Francigena, del 2


Husk pilegrimspass til vandringen
 


Luthens litteratur
Pilegrim ved verdens ende


Skjærgårds-
historier fra Nøtterøy


Selja, Sunniva-
kulten og pilegrimsmålet



Pilegrimsfellesskapet St. Jakob, Norge Huitfeldtsgate 11, 0253 Oslo, Tlf 22 33 03 11
Feil og kommentarer kan meldes nettredaktør.