Tilbake til start
Velkommen
Bli medlem!
Klikk her!
23. november 2017


Hovedmeny
Om Pilegrimsfellesskapet St Jakob
Pilegrimsvandring i Norge
Overnattingsguider
Pilegrimsvandring i Spania
Anbefalte nettsteder
Anbefalt litteratur







Web-kamera
Santiago de Compostela:
 

Fra Obradoiro-plassen foran katedralen i Santiago de Compostela.
Klikk for større bilde og valg av andre motiv












ANNONSER

Aktiv ferie og pilegrimsvandringer - på sykkel eller til fots - prøv:









Bente Berg
Gunnar Hokstad:

Caminominner





Anne Kristin Aasmundtveit:
Alle mine veier -
en pilegrims vandring








NB: Pilegrimskontoret i Huitfeldts gate 11 holder stengt torsdag 23 november
Siste Åpent hus:
En portugisisk festaften
med Gry!

       
Tilbake til nyhetsoversikten _______________________________________________________________________


Eivind er tilbake, pilegrimskontoret er igjen bemannet!
22.01.2008 00:23
Eivind Luthen er nå omsider tilbake etter sitt lange Cubaopphold, brun og uthvilt. Han har skrevet en foreløpig rapport, spesielt for pilegrimenes nettside.

Vi var to som reiste, Unni var mitt gode og inspirerende reisefølge. Vi dro via Madrid med det rimelige flyselskapet Europe Airways. Det var en reise på mange plan, mye i Hemingways fotspor, men også en musikalsk/historisk odysse. Vi har gått litt på andre "stier" enn turistenes, snust mye i bortgjemte bakgater, besøkt slitne kirker og klostre.

70-80 prosent av befolkningen er romersk katolsk. Men kirken sliter med lite besøk, få prester, forfall og harde restriksjoner fra regimet. De fleste av dagens prester kommer fra Mexico, Spania og andre land. Det er få kubanske klerikale. Flesteparten av det cubanske presteskapet og alle munkene og nonnene forlot landet da Fidel Castro kom til makten i 1959.
Men det var lys i enden, Birgittinerordenen er på plass, nyetablert, og vi var med på en messe i en nybygd gresk-romersk kirke. Og like bort i gaten holdt man på med å bygge en feiende fin russisk-ortodoks kirke.

Juleaften feiret vi med midnattsgudstjeneste i katedralen som en gang hadde huset levningene til Columbus. Jeg ble kjent med den lokale "Quasimodo", han hadde bare et bein igjen og
ansiktet var piercet til det groteske. Men det skaffet ham levebrød, folk tok bilder og ga ham pesos. Vi fikk også fått et glimt av Santeria, en afrikansk inspirert religion som store deler av folket har et forhold til. Vi ble bl.a. invitert hjem til et ungt par som var godt i gang med en slags ukelang initiasjonsrite.

Den første uken bodde vi på det snobbete og lett lurvete Plaza hotell som engang hadde huset Einstein, danserinnen Pavlova og en haug andre kjendiser. Senere bodde vi privat, det var rimeligere og hyggelig.

Det gamle Havanna blir nå pusset opp, og fremstår vital og fornyende. Byen hører til en av de mest fascinerende jeg har sett, full av frodig (og blodig) slave- og sjørøver/gangsterhistorie, full av samba, av vakre torg og rike handelshus, men også fattigdom i bakgatene - folk flest sliter for å få endene til å møtes. Revolusjonshistorie og statlig propaganda var det ingen
mangel på, men matkøene derimot....

Butikkene er som i Norge anno 1945. Men sigarene jeg kjøpte var rimelige, 6 stk. for 8 kroner. Men det var sigarer beregnet for hjemmekonsum. "Sigarene var av en slik kvalitet at de måtte løpes igang", påsto Unni. Men jeg synes de var gode. Når det er sagt, kjøpte jeg noen fine på sigarfabrikken til mine nærmeste venner. Det svei i lommeboken.

Utenfor festningen Morro fant vi 300 år gamle bronsekanoner og museale missilraketter fra 1960-tallet. Jeg tror det handlet om en utrangert bærerakett for atomvåpen. Det var uhyggelig.

Vi fant mange historiske forbindelser til Galicia, til Santiago og til Spania - naturligvis.
Et splitter nytt steinkors smykket med St. Jakob og andre figurer var gitt som gave fra Xunta de Galicia, og satt opp på Rosalino de Castro-plassen.

Vi vanket i Hemmingways barer, bl.a. Floriditia, og slurpet i oss mojitoes, besøkte hans hjem (i dag museum) og jeg vasset på stranden der han ble inspirert til å skrive "den gamle mannen og havet".
Om kvelden ruslet vi fra musikksted til musikksted, hørte på suggererende toner og kjøpte overprisede CD’er som var av hjemmelaget kvalitet.

Vi dro Cuba på kryss og tvers - og på langs. Avstandene var store – vi reiste mer enn 2400 km på 30 dager. Vi hanglet avsted på 8elektriske tog fra 1920, slitne damplokomotiv, amerikanske vrak fra 50-tallet, og med topp moderne busser. Motorveiene var nesten tomme, overalt sto folk og haiket, viftet med en seddel for å få napp.

Fra Havanna toget vi gjennom frodige vegetasjon til Matanzas der vi besøkte et lite Flåklypa-forlag". Gjennomsnittsopplaget pr. bok (alle håndlaget) var 200. Jeg fant en diktsamling med verker av Jorge Louis Borges og Pablo Neruda. Byens brannstasjon var mest museum, de eldste kjøretøyene var fra 1890-årene. Utenfor Matanzas steg vi ned i jordens indre, ned i "St.
Carherines", en enorm dryppstensgrotte. Et forstenet kamskjell hørte til mine oppdagelser.

Senere busset vi til pastell-maleriske Trinidad, tidligere slaveby og nå pusset opp for UNESCO’s regning. De aristokratiske hjemmene var omgjort til museer, spisesteder, gallerier
o.l. Dans og levende musikk fulgte oss alle steder, de svingte i kroppen. Alle "loppet" oss, det må en bare finne seg i, fattigdommen er stor og vi ble sett på som vandrende lommebøker. Men det var trygt å bevege seg ute, politiet passet godt på.

Fra Trinidad tok vi et herlig lurvete damplokomotiv "ut på landet" til en sukkerplantasje, i dag statlig kollektiv. Over oss svevet en russisk produsert dobbeltdekker. Senere fortsatte vi til Santiago som lenge var Cubas hovedstad. I dag er den mest kjent for musikken og heroisk frigjøringshistorie. Minneplaketter på bygninger fortalte om kamper, om død, om store offer.

To mil utenfor Santiago ligger ”El Sanctuario de Nuestra Señora de la Caridad del Cobre”, bygd i 1927, Karibiens viktigste valfartsmål. Det har stått flere kirker på stedet, men de har etter hvert  blitt erstattet av den nåværende. I kirken finnes det en yndefull statue av jomfru Maria, kledd i forgylt kåpe. Noen hevder at Mariafiguren er en kristnet utgave av "Ochún",
en afrikansk fruktbarhetsgudinne. Katedralen ble besøkt av paven i 1998, som velsignet helligdommen og kalte henne ”La Reina de los Cubanos”, cubanerens dronning. Hun regnes som Cubas beskytterinne. Hit kommer troende fra hele Cuba. De fleste kom kjørende, men jeg så en og annen som brukte apostlenes hester. Selv ble jeg fraktet ut hit i en Buick, anno 1957.

Skrinet i kirken er omtalt i Hemingways ”Den gamle mannen og havet”, og fiskeren Santiago lover å gjøre en pilegrimsferd til kirken dersom han klarer å fange fisken. Da Hemingway fikk Nobels litteraturpris donerte han medaljen og diplomet til skrinet.

Noen late dager på stranden hørte med - naturligvis. De små havnebyene var nesten uten fiskefartøyer, de fleste hadde dratt sin kos, til Miami og Key West, i likhet med Fidels yndlingsdatter og en av hans mange ekskoner. Folk fisket fra oppblåste bilballongdekk og sammenbudne isoporkasser. Men fangsten var god; hummer, barrakuda og redfish. Jeg dykket på fiskerike rev og vasset langs øde strender. Plukket havets frukter som kom drivende med
strømmen(!), ananas, bananklaser, mango og andre godbiter. Og aldri har jeg spist så mye hummer, så billig!

EL










Nyttige guidebøker
fra Pilegrimskontoret

Noen spanske vandringsveier

Guidebøkene fra Verbum


Camino Frances på norsk


De spanske nordveiene


Camino Portugues


Oslo-Nidaros


Oslo-Nidaros på engelsk


Via Francigena, del 2


Husk pilegrimspass til vandringen
 


Luthens litteratur
Pilegrim ved verdens ende


Skjærgårds-
historier fra Nøtterøy


Selja, Sunniva-
kulten og pilegrimsmålet



Pilegrimsfellesskapet St. Jakob, Norge Huitfeldtsgate 11, 0253 Oslo, Tlf 22 33 03 11
Feil og kommentarer kan meldes nettredaktør.