Tilbake til start
Velkommen
Bli medlem!
Klikk her!
21. november 2017


Hovedmeny
Om Pilegrimsfellesskapet St Jakob
Pilegrimsvandring i Norge
Overnattingsguider
Pilegrimsvandring i Spania
Anbefalte nettsteder
Anbefalt litteratur







Web-kamera
Santiago de Compostela:
 

Fra Obradoiro-plassen foran katedralen i Santiago de Compostela.
Klikk for større bilde og valg av andre motiv













ANNONSER
Aktiv ferie, på sykkel eller til fots - prøv:





Bente Berg
Gunnar Hokstad:

Caminominner





Anne Kristin Aasmundtveit:
Alle mine veier -
en pilegrims vandring








Siste Åpent hus:
En portugisisk festaften
med Gry!

       
Tilbake til nyhetsoversikten _______________________________________________________________________


Et møte med vandrere, kulturminner, steder og landskap
19.01.2008 17:25
Ingvild Synøve Paulsen skrev sin hovedfagsoppgave i arkeologi ved Universitetet i Tromsø. Men først bega hun seg på vandring mot Nidaros.

Her er noen utdrag av hennes avhandling

Å oppleve kulturminner i landskapet kan føles spesielt fordi vi da er på det stedet kulturminnet opprinnelig ble laget, eller brukt. Her, kan det virke som om fortiden kommer nærmere, og kanskje kan vi få følelsen av ”å gå inn i fortiden”. Er fortiden mer tilgjengelig i landskapet? Hva vil det si å være tilstede på et historisk sted? Slike spørsmål ligger til grunn for denne oppgaven. I arbeidet har jeg hentet inspirasjon fra støttefagene mine: geografi og sosialantropologi.

I denne oppgaven er det forholdet mellom kulturminner og mennesker som står i sentrum, og ikke forholdet mellom arkeologer og et kildemateriale, eller forholdet mellom forskning og forvaltning. Hvordan kulturminner blir oppfattet har relevans for kulturminneforvaltningen, som blant annet diskuterer hvorfor og hvordan kulturminner har verdi.

Formidling av kulturminner, historie og tradisjon har i økende grad blitt knyttet til steder i form av levendegjøring og revitalisering. Denne tendensen kan sees i relasjon til det som betegnes som en voksende global ”opplevelsesøkonomi”, der kjøp og salg av opplevelser i stadig større grad regnes for å være et viktig aspekt ved for eksempel feriereiser. Opplevelse er et begrep som henspiller på enkeltmenneskers følelser knyttet til en handling eller aktivitet. Selv om to individer aldri kan ha den samme erfaringen, så kan de likevel gjøre de samme tingene, og være på de samme stedene. Gjennom kommunikasjon kan flere individer forme en felles forståelse av opplevelsen.

Opplevelser omtales i mange sammenhenger som en vare, men det er her viktig å huske at en opplevelse er en prosess som har utstrekning i tid, og som tar plass på et sted. I vårt travle samfunn vektlegges for eksempel verdien av å ikke gjøre noen ting, stenge verden ute og tenke på seg selv. Denne typen opplevelser kan kjøpes på spa, ved å ta yogatimer eller ved å være ute i naturen. Å oppleve noe har ofte sosial verdi, fordi opplevelser kan deles, fortelles om og minnes.

Når mening knyttet til kulturminner har blitt analysert, har disse gjerne blitt satt i sammenheng med byggingen av en nasjonal eller regional identitet. Forskning viser at det i flere tilfeller er mindre viktig for publikum i hvilken grad kulturminnet har en uttalt nasjonal eller vitenskapelig verdi. Det er i mange tilfeller de personlige historiene, fortellingene og minnene som knyttes til den enkeltes møte med natur og kultur, som vektlegges.

Intensjonen med denne oppgaven er ikke å ramse opp alle mulige måter å forstå kulturminner på, eller å argumentere for eller imot en bestemt tese. Målet er heller å fremme en forståelse av variasjonen i uttrykk, og erfaringer som påvirker vår opplevelse og fortolkning av kulturminner. Kulturminner på stedet kan ikke studeres isolert fra omgivelsene, verken de naturskapte eller kulturskapte, fordi mening knyttet til kulturminner kan sies å være en del av stedet. I møte med kulturminner på stedet skaper mennesker sin egen historie, basert på tidligere kunnskaper, tilgjengelig informasjon, sosiale kontakter og opplevelse. Jeg vil forsøke å få innsikt i hvordan disse ulike
perspektivene virker sammen og i samspill danner mening.

Med utgangspunkt i en forventning om at kulturminner i landskapet har spesielle egenskaper knyttet til opplevelse og identifikasjon for besøkende på stedet, er de overordnede problemstillingene som følger:
· Hvordan oppleves det å være tilstede på et historisk sted, eller å vandre i et historisk landskap?
· Formidling av kulturminner knyttes i økende grad til steder og landskap, i betydningen ”der de hører hjemme”. På hvilke måter blir kulturminnenes meningsinnhold formet på stedet?
· Hvilke muligheter og begrensninger har stedet med hensyn til formidling av kulturminner i landskapet?

På grunn av Pilegrimsledens karakter og utstrekning må brukerne forholde seg til forskjellige landskap, og til mange ulike typer kulturminner med forskjellig tidsdybde og status. Dette gir vandrere atskillige muligheter for opplevelse og identifikasjon, og det gir meg mulighet til å angripe problemområdet fra ulike vinkler. De mer operative og underordnede problemstillingene er derfor:
· Hvordan opplever vandrere kulturminner langs Pilegrimsleden?
· Hvordan reagerer vandrere på tilrettelegging av kulturminner langs Pilegrimsleden?
· Hva oppfatter vandrerne som ”naturlige” og ”kulturlige” elementer i landskapet?
· Ekthet, nærhet og levendegjøring er begreper som knyttes til formidling av kulturminner på stedet og i landskapet. Hvordan kan disse begrepene forståes i forhold til vandrernes opplevelser av Pilegrimsleden?

Tilrettelegging av kulturminner langs Pilegrimsleden knyttes i stor grad til åndelighet (forestillinger), tro og verdier. I denne sammenhengen er pilegrimen viktig, som symbol og metafor, men også som en konkret representant for fortiden, i betydningen den som tråkket stien. Minnet om pilegrimen forbindes med en valgt vei, tydeliggjort ved merking av denne. Veien regnes stedvis som et kulturminne i seg selv, og fører vandreren gjennom landskapet og historien. I tillegg til å være forteller og veiviser, kan veien også sees på som fysisk motstand. Den utfordrer helt konkret vandrernes fysikk i motbakker, kronglete terreng, og over myrer og snaufjell.

Last ned hele avhandlingen her (pdf-format).










Nyttige guidebøker
fra Pilegrimskontoret

Noen spanske vandringsveier

Guidebøkene fra Verbum


Camino Frances på norsk


De spanske nordveiene


Camino Portugues


Oslo-Nidaros


Oslo-Nidaros på engelsk


Via Francigena, del 2


Husk pilegrimspass til vandringen
 


Luthens litteratur
Pilegrim ved verdens ende


Skjærgårds-
historier fra Nøtterøy


Selja, Sunniva-
kulten og pilegrimsmålet



Pilegrimsfellesskapet St. Jakob, Norge Huitfeldtsgate 11, 0253 Oslo, Tlf 22 33 03 11
Feil og kommentarer kan meldes nettredaktør.