Tilbake til start
Velkommen
Bli medlem!
Klikk her!
23. november 2017


Hovedmeny
Om Pilegrimsfellesskapet St Jakob
Pilegrimsvandring i Norge
Overnattingsguider
Pilegrimsvandring i Spania
Anbefalte nettsteder
Anbefalt litteratur







Web-kamera
Santiago de Compostela:
 

Fra Obradoiro-plassen foran katedralen i Santiago de Compostela.
Klikk for større bilde og valg av andre motiv












ANNONSER

Aktiv ferie og pilegrimsvandringer - på sykkel eller til fots - prøv:









Bente Berg
Gunnar Hokstad:

Caminominner





Anne Kristin Aasmundtveit:
Alle mine veier -
en pilegrims vandring








NB: Pilegrimskontoret i Huitfeldts gate 11 holder stengt torsdag 23 november
Siste Åpent hus:
En portugisisk festaften
med Gry!

       
Tilbake til nyhetsoversikten _______________________________________________________________________


Hva vet vi om Tønsberg som pilegrimsby?
23.09.2007 21:02
Svaret er: Svært lite, nesten ingenting. Men det er normalt, også gamle pilegrimsmål som Oslo, Bergen, Selja, ja endog Trondheim er dårlig belagt i de arkeologiske funn, i de skriftlige kildene, ja også i folkeminne og tradisjon.

Middelalderhistorien i Norge er i det hele tatt et vanskelig område å forske på, rett og slett grunnet mangelen på skriftelige kilder. Virkelig ille er det å forske på forhold som for eksempel pilegrimsvandring og saker som er knyttet til den katolske tro, det skyldes naturligvis at vi lever i et protestantisk land som i århundrer stilte seg fiendtlig til den katolske lære. Det som er formidlet av dette har ofte vært sterkt fortegnet - dette gjelder like inn i det 20 århundre.

Jeg opplever at middelalderhistorien er sterk overfokusert på førkristen tid, og spesielt på vikingtiden. Et strålende eksempel er Midgard Historiske Senter som utelukkende fokuserer sin formidling på vikingtid, men har helt oversett det faktum at 200 meter fra senteret står en lys "levende" inntakt middelalderkirke som faktisk også var valfartsmål. Og her er vi ved et tilbakevendende fenomen, evnen til å se de religiøse forhold i sammenheng - det som gjerne kalles kult-kontinuitet.

Som religionshistoriker opplever jeg en generell likegyldighet til religionen, hvilket gjør at forskning og formidling nedprioriteres, med de konsekvenser det får for vår innsikt i de religiøse forhold. Dette betyr likevel ikke at nordmenn nødvendigvis er likegyldige til  religion, til kristendom, men snarere at de ofte finner utløp for det på en litt underlig måte. Det er nå pussig at folk flest ser ut til å neglisjere kirkebesøk og kirkelige arrangementer her hjemme, men kommer de seg først til Roma er det som om de "beinflyr" i alle kirkene  - pilegrim god som noen.

Nordmenns religiøsitet er knyttet til høytider som julen, bryllup, dåp og begravelser - det har som konsekvens at nordmenn har mistet et slags hverdagsforhold til tro, til kristendommen. De har på nærmest blitt husmenn i sin egen religion, gjort dem til turister i egen kirke.

Dette var et lite skjevt og forenklet sideblikk på dagens situasjon.

Så la meg vende tilbake til foredragets tittel: Hva vet vi om pilegrimsmålet Tønsberg?

Den eneste virkelige kilden er det berømte brevet til dronning Margrethe som ble skrevet i 1411 Her fortelles det at man skal sende ut en mengde pilegrimer til 44 valfartsmål, Jerusalem, Roma, Santiago de Compostela, Canterbury, Vadstena og mange andre steder, bl.a, Trondheim, Borre og Tønsberg. Pilegrimenes oppgave er å be for dronningens sjel. Som from katolikk visste dronningen at hennes sjel var i fare, fordi hun som maktperson nødvendigvis hadde begått mange alvorlige synder.

Dette brevet er helt unikt, også i europeisk sammenheng. Det er knyttet til Nordens betydeligste regent gjennom tidene og brevet er undertegnet av rikets mektigste menn. Dronning Margrete var et genuint religiøst menneske -  hun var blant en av hovedpådriveren bak prosessen som førte til helligkåringen av hellig Birgitta - pilegrimsbrevet må derfor tas på alvor.

Brevet sier oss mye om helligstedene på 1400-tallet. Det forteller om hvilke steder man anser for viktige. For Norges vedkommende er det Borre (det hellige korset), Tønsberg og Trondheim. Det er verdt å merke seg at verken Oslo med Hallvards-skrinet eller Bergen med Sunniva-skrinet er nevnt. Og heller ikke valfartsmålet Selja. Men derimot Tønsberg.

Som kjent er det slik at pilegrimsmål også er bundet til ”tilbud og etterspørsel” for å bruke et populært utrykk, dvs noen valfartsmål forsvinner, nye oppstår. Når Tønsberg står på denne listen over valfartsmål velger jeg å tro at Mikaelskkirken har større betydning enn for eksempel Hallvardskatedralen og katedralen med Sunniva-kirken. Og der er spennende fabulering.

Med reformasjonen forsvant de norske pilegrimsmålene, bl.a. fordi relikviekulten ble forbudt, noe som var en  forutsetning for helligdommenes eksistens. For Tønsbergs vedkommende var det ekstra ille, i og med at Mikaelskirken brant i 1532 og ble redusert til ruin. Dessverre er ikke kirken blitt bygd opp på nytt. Hadde den blitt gjenreist ville mye ha vært forandret. For et praktfullt landemerke den ville ha vært!

Ruiner er en ting, intakte kirker er noe helt annet, de representerer en realitet, et annet eksistenspotensiale. La meg gi dere et eksempel, hva ville vår vikinginteresse vært uten funnet av Oseberg- og Gokstadskipene? Antagelig nokså marginal. Men med funnet av disse skipene kan vår fantasi og innlevelse knyttes til noe konkret. Med de konsekvenser det har fått for vår forskning, formidling og interesse.

Pilegrimskirken på Slottsfjellet har vært knyttet til kostbare og viktige relikvier. Da kong Håkon 5 Magnussøn dør på fjellet i 1319 får han de mektigste menn i riket til å sverge ved korset, dvs. korsrelikvier, altså splint/er fra det hellige korset. De måtte sverge på å ikke selge riksets embeter til fremmede menn. Denne eden var naturligvis særdeles viktig - det handlet om selve rikets bestående, det handlet om rikets suverenitet , og relikviene var - sett i situasjonens alvor - nok viktige må vi tro. Disse relikviene har antagelig hørt til Mikaelskirkens kostbare helligdommer og de har vært søkt av pilegrimer fra fjern og nær. Til sammenligning, ble splinter fra Det hellige korset ansett for å være såpass verdifulle relikvier at store kirker har blitt bygget for å huse dem. Den praktfulle gotiske St. Sepulchre i Paris er ett av mange eksempler. Det er usikkert når dette relikviet kom til Tønsberg, men vi vet at ved korstogs-erobringen av Konstantinopel i 1204 ble kirkene plyndret for enorme mengder relikvier som senere ble spredt rundt i Europa, også til Norge. Slike relikvier var  ofte innsatt i kostbare beholdere laget i edle metaller. Antagelig har det omtalte korsrelikviet som nevnes ved dødsleiet ha tilhørt Mikaelskirken, kanskje har den hatt det i sitt eie allerede fra 1200-tallet.

Av de 14 kapeller som fantes på 1300-tallet, rangerte Mikaelskirken som den tredje viktigste etter Mariakirken i Oslo og Apostelkirken i Bergen. Det indikerer at Mikaelskirken har vært en rik institusjon.

Så til neste punkt på mitt foredrag:
Kan Tønsberg blir et nytt pilegrimsmål?

Sett med nøkterne sekulære øyne må svaret være et klart nei. Ikke har vi noen gamle kirker igjen, ikke er vi katolikker, vi er knapt nok kristne. Og vi har ingen tradisjon, ingen minner om gamle mirakler som har funnet sted - i det hele tatt aner jeg ikke hva som skulle trekke pilegrimer til Tønsberg etter normale kriterier, vi har heller ikke noen interesse for erkeengelen Mikael som kirken var viet til.

Men la meg likevel vise til følgende sitat: ”Det tredje årtusen vil bli åndelig, hvis ikke blir det ikke noe tredje årtusen”. (Andre Malreux, fransk politiker og skribent).

På den annen side er det en forsiktig interesse for pilegrimvandringer i Norge, til nå har vi merket ca. 2000 km med veier. Og pilegrimsveien mellom Tønsberg og Oslo forventes å bli ferdigmerket  i løpet av et år eller to. I Røyken og Lier er ruten merket, de vil merke den ferdig gjennom Drammen i år. Små tegn på en gryende pilegrimsinteresse kan merkes i form av at nordmenn i et stadig større antall legger ut på pilegrimsvandringer, til Santiago de Compostela, til Roma eller til Trondheim. Mange av disse pilegrimene er  bosatt i Vestfold/Tønsberg.

Interessen for kilden på Kjellolla er stigende, det er påstått at ingen (hellig)kilde er så mye besøkt som denne. Verdt å nevne er at vi i Tønsberg har fått på plass en pilegrimskulptur, den eneste i Norden - kanskje det er et lite tegn i tiden? Som dere vet står den utenfor dette biblioteket.

Som kjent er det ikke mulig å styre troen/religiøsiteten - den finner sine egne spor, sine egne uttrykk. Slik har det ofte verdt. Og slik vil det være. Det er intellektuelt naivt å tro at troen - at religion hører til et lavere trinn på menneskets utviklingstrinn, som enkelte påstår. Det er et faktum at pilegrimsinteressen er mye mer enn en trend, den stikker dypere og bredere, og inn i alle lag av folket. Ja til og med agnostikere og 68- generasjonen er å finne på pilegrimsveiene.
Det lover godt. Men det er også klart at dagens pilegrim ikke må sammenlignes med middelalderens pilegrim, relikviekulten er ikke viktig lenger, i dag har veien i seg selv en stor betydning, mens målet er tonet ned. Dagens pilegrimsvandring er vidt definert, både mht. til mål og mening, og mer tilpasset en allmennreligiøs betydning, men gjerne innenfor en kristelig kontekst.

Det er klart at Tønsberg kan få ny betydning som pilegrimsmål, men bare hvis det gis innhold og betydning relevant for dagens mennesker. Det betyr at man må gå andre veier enn å fri til monumenttekning, markedskrefter og turistnæring. Dersom Tønsberg ønsker å bli et pilegrimsmål må det legges føringer som er preget - ikke av egeninteresse, men av omsorg for medmennesker, omsorg for naturen, omsorg for religionen og omsorg for kulturen. Vi må likeens gjenreise en ny kollektiv mentalitet med respekt for det hellige, for det som er større enn mennesket.

Pilegrimsveien er et skritt i denne retning, den vesle uanselige stien i skogen er et korrektiv til menneskets monumenttenkning - se bare på hva utbyggerne har gjort med byen vår de siste årene! Hva har vi skapt av åndsmonumenter over vår tid, den rikeste i historien? Jo, vi har reist kremmertempler, vi har snart asfaltert ned hele byen og rasert landskapene til ære for bilen, og vi har reist palasser for byråkratene. Å legge ut på pilegrimsvandring i Guds frie natur kan sees som en reaksjon på dette utbyggerraseriet som omgir oss og konsumgrådigheten som truer vår klode, vår sivilisasjon.

Kanskje kan Tønsberg likevel bli et pilegrimsmål, et mål preget av kjærlighet til mennesker, til kloden, til Gud? Naturligvis kan jeg ikke fri meg fra tanken om en gjenreist kirke på Slottsfjellet viet erkeengel Mikael, engelen som i all sin makt lar nåde gå for  rett, slik vi ser kong Sverre avbildet på politihuset her i Tønsberg, et vakrere symbol finnes knapt. Og det faktum at det tilfeldigvis henger utenfor en politistasjon er mildt sagt underfundig.

Med små grep og med stor innsikt kan Tønsberg gjøres til et mål for pilegrimer, til et sted preget av erkeengelen Mikael, ondskapens bekjemper og vel vårt fineste symbol på den som gir nåde. Det første skritt kan være å synliggjøre Mikael, kanskje ved å sette opp en skulptur av ham på Slottsfjellet?

Eivind Luthen
(Fra et foredrag i Tønsberg bibliotek 31. mai)










Nyttige guidebøker
fra Pilegrimskontoret

Noen spanske vandringsveier

Guidebøkene fra Verbum


Camino Frances på norsk


De spanske nordveiene


Camino Portugues


Oslo-Nidaros


Oslo-Nidaros på engelsk


Via Francigena, del 2


Husk pilegrimspass til vandringen
 


Luthens litteratur
Pilegrim ved verdens ende


Skjærgårds-
historier fra Nøtterøy


Selja, Sunniva-
kulten og pilegrimsmålet



Pilegrimsfellesskapet St. Jakob, Norge Huitfeldtsgate 11, 0253 Oslo, Tlf 22 33 03 11
Feil og kommentarer kan meldes nettredaktør.