Tilbake til start
Velkommen
Bli medlem!
Klikk her!
22. november 2017


Hovedmeny
Om Pilegrimsfellesskapet St Jakob
Pilegrimsvandring i Norge
Overnattingsguider
Pilegrimsvandring i Spania
Anbefalte nettsteder
Anbefalt litteratur







Web-kamera
Santiago de Compostela:
 

Fra Obradoiro-plassen foran katedralen i Santiago de Compostela.
Klikk for større bilde og valg av andre motiv












ANNONSER

Aktiv ferie og pilegrimsvandringer - på sykkel eller til fots - prøv:









Bente Berg
Gunnar Hokstad:

Caminominner





Anne Kristin Aasmundtveit:
Alle mine veier -
en pilegrims vandring








Siste Åpent hus:
En portugisisk festaften
med Gry!

       
Tilbake til nyhetsoversikten _______________________________________________________________________


Pilegrimsveien Oslo-Trondheim. Forslag til forbedringer.
06.06.2007 22:32
Vandringen som ble gjennomført 14 august-12 september 2006 Oslo-Trondheim ga et godt inntrykk av rutens tilstand. Noen få strekninger var bra merket, men i det store og hele er det behov for mange forbedringer.

I det følgende er de alvorligste manglene ført opp.

Oslo kommune
Ruten er ikke merket fra Gamlebyen til Strømsveien. Fra Strømsveien til Gjelleråsen bør det merkes hyppigere og tydeligere.

Skedsmo kommune
Dette er eneste kommunen som ennå ikke har merket sin del av pilegrimruten. Dagens merking er midlertidig, og må forbedres.
Ruten tar brått av etter broen over Nitelva. Ved Essostasjonen må det merkes på nytt. Det må merkes der ruten tar av Gamle Trondheimsvei opp mot Brånåsfeltet.
Veien må merkes rett før- og gjennom Leirsund.

Ullensaker kommune
Ingen merking der ruten går ut av Miklagard golfbane på Kløfta.
Pilegrimsbrua over Tveia er rufsete og rekkverket borte, den er derfor farlig å passere når det er glatt.
Merkingen over jordene overfor Tveia må forbedres, det bør settes opp merker langs jordkanten frem til Bjørke gård.
En løs merkestolpe sto lent til en husvegg noen hundre meter etter Bjørke gård.
Stien som fører ut til den nedlagte flyplassen ved Ringbanen må merkes videre frem til det nedlagte jernbanesporet – og inn på veien mot Elstad.
Veien mot Risebro er knapt merket. Her er det mye ”asfalttråkking”, mon tro det er mulig å finne en alternativ sti i skogen parallellt med bilveien i retning Sessvollveien?

Eidsvoll kommune
Nær Eidsvoll stasjon var ruten for lite merket, også langs elven etter Eidsvollsbygningen.

Stange kommune
Ved Tangen fant vi en løs merkestolpe hensatt utenfor matvarebutikken.
Ved skogsområdet etter Tangen bør stien merkes oftere.

Hamar kommune
Veien ut av museumsområdet var knapt merket, vi fant flere råtne og brukne merkestolper nederst ved Furuberget.

Ringsaker kommune
Der veien svinger brått av ved Bakketun bør merkingen tydeliggjøres.
Ved Vesle Ihle gjør veien et unødvendig krumspring.
Veien mot sentrum av Brumundal bør merkes oftere.
Prestvægen bør merkes oftere/tydeligere.
Ved Vea bryter veien plutselig av og tar bratt opp dalsiden og ned igjen ved Havik. Dette er en skikkelig tung og lang omvei. Dessverre er alternativet heller ikke gunstig, nemlig å gå langs riksvei 213. Antagelig bør man etablere en vandringssti langs riksveien frem til Brøttum.

Lillehammer kommune
Rett før Hindkleiv gård forsvinner stien?
Ved Høgskolen må stien merkes oftere/tydeligere.

Øyer kommune
Strekningen Nerli-Håkaberget bør merkes noe bedre.
Strekningen fra Glomstad ned til Mageli har flere bratte og glatte partier som bør sikres/merkes.

Ringebu kommune
Ruten over Elstadkleiva må merkes bedre og hyppigere.

Sør-Fron kommune
Ruten som følger høydedraget mellom Hakkemett og Hundorp bør merkes bedre.
Jeg tror heller ikke man skal gå over klyveleet når man kommer ned fra høydedraget, men følge jordkanten på oversiden av gjerdet til man er nær nedkjørselen til Hundorp. Det er ferdelsmessig tryggere/mer effektivt enn dagens rute. Grunneieren som tilfeldigvis arbeidet med gjerdet anbefalte oss å gå her, ikke minst av hensyn til trafikken.
Den siste etappen  fra nabogården til Sygard Grytting var rotete. På nabogården var en av stolpene fjernet? Jeg oppdaget en stolpe som nærmest var skjult. Flere av vandrerne gikk feil her.
Ruten opp til  Skar er vakker og utsikten fabelaktig. Men den er lite vandringseffektiv. Og ikke så god når det regner, når det er tåke og lignende. Det er helt greit at denne ruten finnes, men det MÅ etableres et effektivt alternativ lengre nede i dalbunnen.

Nord-Fron kommune
Ved Per Gynt gården forsvinner ruten ned i et uoversiktlig beiteområde for kuer, og snart opp igjen. Denne omveien fyller ingen funksjon.
Gjennom villastrøket på Vinstra var ruten vanskelig å finne.

Sel kommune
Ruten de siste kilometerne inn til Kvam var ikke merket, og ut av tettstedet var ruten rotete og byr på unødvendige omveier.
Mange av stolpene under kraftlinjene er knekt/forsvunnet.
Ruten Bjørkrusta-Varphaugen er en særlig farlig strekning som før eller senere vil resultere i en FATAL ulykke. Jeg tenker konkret på stien som fører gjennom steinuren, og videre nedover. Her er det meget ulendt, og i dårlig vær kan en sliten vandrer med tung ryggsekk lett oppleve alvorlig uhell. Til orientering har jeg aldri opplevd maken til farlig og lite gjennomtenkt sti. Denne strekningen MÅ legges om.

Dovre kommune
Mange av helleplatene som viser ruten over fjellet er knekt. Mon tro de bør erstattes av runde merkestolper festet til fjellet?

Oppdal kommune
Ruten fra Jøroskloppa til Kongsvoll er en omvei.
Ruten fra Kongsvoll til Vårstigen er kronglete og farlig når det regner. Det er helt utforståelig at man har lagt en vandringsrute gjennom en mørk og sterkt trafikkert dal når man kunne legge en fin fjellrute fra Hjerkinn til Hjerkinnsetra  mot Bekkelægeret via Søndre Knutshø. Hvis man vil beholde ruten gjennom Drivdalen bør man i det minste gi vandrerne et alternativ.

Rennebu kommune
Fra den alternative (godværs) ruten som kommer over fjellet og ned til Gunnes bør det merkes mot broen og videre forbi Meslo.

Meldal
Generellt bør det merkes hyppigere. Strekningen inn mot Løkken og etter Løkken er ikke merket i det hele tatt.

Orkdal
Hyppigere merking.

Skaun
Det bør legges kavlebro over en del av myrstrekningene, og broer over større bekker.
Nedenfor Snøfugl gård må det bygges ny bro, den bratte nedstigningen  må trygges.

Trondheim kommune
Det må merkes hyppigere, flere stolper har forsvunnet på strekningen Kastberget /Byåsen.
Jeg gikk feil flere ganger.

Generellt
Stolpene er grå og ofte lite synlige. Man ser dem enda dårligere i tåke, regn og mørke. Ofte er det gjengrodd rundt dem. De må derfor males i lett synlige farger, rødt eller gult. Støpejernsmerket fungerer også meget dårlig, ikke ser man det, og flere er stjålet/forsvunnet. At de etter hvert er rustne, tydeliggjør behovet for nytenkning. Det er åpenbart at de ansvarlige for merkingen ikke selv er langvandrere, og at de neppe har større erfaring med vandring i skog og fjell. Det har lenge fremkommet massiv kritikk av merkesystemet og enkelte veivalg uten at noe har hjulpet. At kritikken har blitt besvart med at man ikke vil ha ”visuell støy” forteller sitt.
Merkingen er ofte forvirrende i det merkestolper brukes til å påvise kulturminner som er uinteressante, (gjengrodde tufter, forsvunne gravhauger etc). Stolpene bør erstattes av andre merkesystemer. Jeg viser til det franske tofarge-systemet) som både er rimelig, lett synlig og enkelt. I dette veisystemet som består av små plastskilt i rødt og hvitt festet til trær og lignende får man informasjon FØR veien svinger. Og feil vei markeres med repeterte kryss, liksom rett vei bekreftes.
Bruken av ordet led må opphøre, det er beviselig feil. Veg/vei er det språkelig rette.
Ruten Oslo-Bærum-Hønefoss er en ren konstruksjon.
Myndighetene sentralt og kommunene må innhente råd/erfaringer/kunnskap der den finnes, dvs. i pilegrimsmiljøene/hos langvandrerne. Veien som sto ferdig i 1997 bar ikke preg av å være en vei for pilegrimer som skulle gå langt, snarere tok man hensyn til egne preferanser, dvs. lokale turistattraksjoner.
Et oppdatert merkeprogram bør ikke bli noen kostbar affære, heller ikke etableringen av nødvendige rutealternativer.
Nye holdninger må komme på banen, det er for mye revirtenkning i stat og kommune, og mye passivitet. Det må endres på. 1 2007 har veien bestått i ti år, nå er det på høy at det tas konstruktive grep. Aktivt og raskt!

Eivind Luthen










Nyttige guidebøker
fra Pilegrimskontoret

Noen spanske vandringsveier

Guidebøkene fra Verbum


Camino Frances på norsk


De spanske nordveiene


Camino Portugues


Oslo-Nidaros


Oslo-Nidaros på engelsk


Via Francigena, del 2


Husk pilegrimspass til vandringen
 


Luthens litteratur
Pilegrim ved verdens ende


Skjærgårds-
historier fra Nøtterøy


Selja, Sunniva-
kulten og pilegrimsmålet



Pilegrimsfellesskapet St. Jakob, Norge Huitfeldtsgate 11, 0253 Oslo, Tlf 22 33 03 11
Feil og kommentarer kan meldes nettredaktør.