Tilbake til start
Velkommen
Bli medlem!
Klikk her!
22. november 2017


Hovedmeny
Om Pilegrimsfellesskapet St Jakob
Pilegrimsvandring i Norge
Overnattingsguider
Pilegrimsvandring i Spania
Anbefalte nettsteder
Anbefalt litteratur







Web-kamera
Santiago de Compostela:
 

Fra Obradoiro-plassen foran katedralen i Santiago de Compostela.
Klikk for større bilde og valg av andre motiv












ANNONSER

Aktiv ferie og pilegrimsvandringer - på sykkel eller til fots - prøv:









Bente Berg
Gunnar Hokstad:

Caminominner





Anne Kristin Aasmundtveit:
Alle mine veier -
en pilegrims vandring








Siste Åpent hus:
En portugisisk festaften
med Gry!

       
Tilbake til nyhetsoversikten _______________________________________________________________________


Dronning Margretes store "pilegrimsbrev"
02.06.2007 23:59
Reisemålene var underkastet store forandringer gjennom hele middelalderen. Ingen helligdommer kunne på noe tidspunkt likevel gjøre Det hellige land, Roma og Santiago de Compostela rangen stridig, men nye valfartsmål oppsto og forsvant gjennom århundrene.

Det er jo heller ikke et ukjent fenomen at bestemte reisemål plutselig blir populære i vår tid. Hvis det tidligere oppsto en helgenkult ved en kirke eller et kloster, ble pilegrimsrutene lagt om, slik at disse lokalitetene kunne besøkes på veien til den egentlige destinasjonen. Små og ukjente byer kunne da plutselig blomstre opp som for eksempel Wilsnack, Gottsburen og Kongslutter, for kun å nevne et par av stedene på veien sydover.
I middelalderens siste århundre sto pilegrimstradisjonen på sitt høyeste. Botsreiser økte både i antall og omfang, og da man nå kunne foreta en pilegrimsferd pr. stedfortreder, var det hele plutselig et spørsmål om å betale seg fri fra det hele.
 
På 1400-tallet er det mange eksempler på at så vel enkeltpersoner som et helt bystyre - som bot for en eller annen forseelse eller som takk for Guds gode hjelp, har utsendt en skare av pilegrimer til alle hjørner av Europa. Det beste nordiske eksemplet på denne spesielle form for pilegrimsferd finner vi i et brev utstedt på dronning Margretes befaling i året 1411. I det brevet lover abbed Salomon av Esrum kloster og abbed Niels i Sorø til gjengjeld for en stor pengegave å utsende pilegrimer til ikke mindre enn 44 navngitte valfartsteder i inn- og utland. Og reisene skulle til og med være gjennomført innen to år.

La oss først se på dette eiendommelige dokumentet og siden utdype innholdet.
 
Abbedene lover å omsette 2000 mark lybsk i pilegrimreiser: ... "og at de samme pilegrimsreiser alle skal være fullkomne og tilendebrakt innen to år her nest etter, hva enten hun (Margrete) lever eller dør, som er: Først seks menn til Jerusalem og Betlehem og til de hellige byer, som ligger deromkring, og til St. Katharina (Katharinaklostret på Sinaihalvøya). Item sju menn til Roma, at gå omkring til de  kirker, som er der, og søke de hellige mens graver, der ligger både apostler og andre. Item syv menn til vår frue i Aachen. Item tre menn til St. Jakob (Santiago de Compostela). Item tre menn til St. Ludvig i Frankrike (Saint Denis). Item tre menn til St. Thomas av "Cantelbergh i England" (Canterbury). Item en mann til St. Magnus på Orkney-øyene. Item tre menn til de hellige tre konger i Køln. item tre menn til St.Iwold i Dannen i Thyestland (antagelig St. Ewald eller Theobald i Thann, Elsass) og tre menn til St. Franciskus i Assisi. Item en mann derhen, hvor St Laurentius ligger (Roma eller muligens Lund i Skåne). Item en mann derhen, hvor "santta Niclawes ligger i Baar" (Nikolaus i Bari, Syd-Italia: Item en mann derhen, hvor St Jørgen ligger (Ramleh eller Venezia). Item en mann derhen hvor St. Kristoffer ligger (Padua i Nord-italia). Item en mann derhen hvor St. Johannes Baptistal ligger (Roma) og en mann derhen, hvor Johannes Evangelist ligger (sannsynligvis kirken Johannes ante portam latinan i Roma). Item tre menn til St Mathias (Salerno eller Trier). Item en mann derhen hvor St. Peter ligger og en mann derhen, hvor St. Paulus ligger, og en mann, hvor St. Andreas (alle tre i Roma, Andreas eventuelt også i Amalfi) og en mann derhen hvor St. Maria Magdalena ligger (Vezelay i Frankrike) og en  mann derhen til hvor St. Eskil ligger (Eskilstuna i Sverige) og en mann derhen hvor St. Dorthea ligger (Roma) og en mann derhen hvor St Barbara ligger (Roma) og en mann derhen hvor St. Margaret ligger (San Pietro della Valle ved Bolsanosjøen eller eventuelt Venezia). Item fem mann til Det Hellige Blod i Wilsnack (Brandenburg). Item en  mann til St.Vincent (Paris, Le Mans eller Valencia) og en mann til St Gertrud (Nivelles i Brabant) og til St. Severin i Køln og en  mann til St. Birgitta (Vadstena i Sverige) og en mann til St. Olav (Nidaros), og en mann til St. Erik (Uppsala) og en mann til St. Knut (Odense). Item til sju Vår Frue kirker i disse tre riker: Danmark, Sverige og Norge, derhen hvor man mest feirer sju messer og sju prosesjoner: Item en mann til St. Mikkelsberg ved Tønsberg. Item fem steder til Det Hellige Kors i disse riker, hvilke er: Borre ved Tønsberg, til Det Hellige Kors ved Solna ved Stockholm, Det Hellige Kors i Hattil i Finland, til Det Hellige Kors i Randers, og til Det Hellige Kors St. Hjelper skulle gjøres fem pilegrimsreiser, og tre menn til "Heliga Løsen" i Stockholm, og der skulle i Stockholm synes tre messer foran "Heliga Løsen",  den ene Santa Cruce, den andre De Resurrectione, og det tredje De Santca Trinitate..
.
Man tør kalle dette valfartsprogram  helt usedvanlig, og vi vet faktisk ikke, om det noen gang ble satt ut i livet. Det vites heller ikke, hvorledes reisene var tenkt å organiseres. Dersom man har sendt ut alle de nevnte pilegrimene ut på en gang, kunne man lett avfolke et par middelstore klostre. 
 
Selv om valfartstedene i brevet ved første øyekast synes regnet opp i tilfeldig orden, skimter man likevel et visst system. I hvert fall kan man rekonstruere minst to hovedruter til valfartsmålene sydpå. Kort ved den nåværende grense ville et gangspunkt for den ene rute kunne være St. Hjelper i Kliplev. Herfra gikk reisen videre til Køln, Aachen og Thann. Kanskje med en avstikker til Nivelles i Brabant. Fra Thann søkte man nordvestover mot Paris eller Vezelay, hvorfra en av de europeiske hovedrutene førte mot Pyreneene og videre mot vest til Galizia, hvor Santiago ligger.

I den brandburgske Wilsnack kunne man derimot gjøre passende holdt, hvis man fulgte den litt østligere rute, som førte mot  Roma. Herfra dro man videre over Magdeburg, Erfurt, Wurtszenburg og Konstanz, forbi de sveitsiske klostre: Chur, St. Gallen og Einsiedeln og var da snart i Nord-Italia. Her skulle man ifølge de medbrakte ordre gjøre holdt ved St. Kristoffer og i Assisi, innen man nådde Roma. Når de mange ærender her var overstått, måtte en av pilegrimene gjøre en lang omvei til St. Nikolaus i Bari på Italias "hæl" innen det samlede selskap kunne søke nordpå til Venezia hvorfra det var skipsleilighet til Lille Asia og Det Hellige Land.

De siste elleve lokaliteter, som nevnes i brevet er alle nordiske. Esklistuna, Stockholm og Uppsala, kunne vel sammen med besøket i Vadstena klares på en gang. Derimot nådde man lettest til Trondheim, Tønsberg og Hattil pr. skip, og det samme var forusetningen for besøkende i England og på Orkenøyene.

Pilegrimsreiser av det slaget som her er nevnt forutsatte at det  man hadde tilgang på folk som var reise- og eventyrlystne,  klare til å vende fedrelandet ryggen og gi seg ut på vandring under usikre og fremmede forhold. Og det fantes virkelig en gang profesjonelle pilegrimer - i det forliggende tilfelle fristes man å kalle dem for reiseledere som for gode ord og betaling gang på gang dro ut på valfart.

Vi har kunnskap om to slike "yrkespilegrimer" fra begynnelsen av 1300-tallet, altså ca.100 år før dronning Margrete. I begge tilfellene dreier det seg om innskrifter og avbildinger på liksteiner. Den ene steinen står nå oppstilt i våpenhuset til Tyrsted kirke ved Horsens. I den trapesformede kalksteinen er det innhugget en mannsfigur. Han bærer en kjortel som når midt på leggene. På hendene har han hansker, og på brystet henger et stort bysantinsk kors. Ved hans høyre hofte henger en stor veske prydet med et kamskjell. Venstre hånd fatter om den mannshøye vandringsstav, og i høyre bærer han en palmegren. I  et smalt skriftbånd øverst på steinen leses det med 1300-talls majuskler Petrus dictus Keller, Peder kalt Keller. Det er sansynliggjort at Peder Keller var legbror i Esrum kloster i 1302. Men hvorfor er han gjengitt i dette antrekket på sin likstein? Hva betyr palmegrenen, og hvorfor det store kamskjellet på vesken? Forklaringen må være den, at Peder Keller er pilegrim. Palmegrenen fikk man ved besøk i Jerusalem, og kamskjellet hentet man hos St. Jakob i Compostela. Vandringstaven og kappen hører likeens til pilegrimens standardutstyr.
 
Nå kunne man selvfølgelig spørre, om det blott ikke er tale om en symbolsk  fremstilling md hentydninger til den tidligere oppfattelse av  menneskers liv på jorden som en pilegrimsreise. Tvilen om hvorvidt Peder Keller virkelig var pilegrim i klostertjeneste kan avvises, når vi ser på den andre steinen. Det er riktignok ikke bevart i original. Tidligere sto den oppstilt ved Sorø klosterkirke, men er forsvunnet og kjennes kun gjennom en tegning av Søren Abilgaard fra 1756. Det har vært en gravplate av kalkstein og figuren har utvilsomt vært hugget i lavrelieff. Også her forestiller figuren en mannsperson. Til forskjell fra Peder Keller, bærer denne en liten, rundpullet hatt, men vandringsstaven, vesken med kamskjell og palmegreiner (her er det to) er trekk, vi gjenkjenner fra den andre steinen. Og hele forklaringen får vi i det lange skriftbånd langs steinens kanter. Her står det på latin: "Abbati gratus famulus iacet hic tumulatus Ionas ablatus nobis, sanctis sociatus, Ierusalem repetit bis, ter Romamque revisit, et semel ad sanctum transiit hic Iacobum". I oversettelse betyr dette: ”Abbedens kjære svenn ligger begravet her, Jonas, bortatt fra oss og forenet med helgenene. Jerusalem nådde han to ganger, tre ganger besøkte han Roma, og en gang dro han til St. Jakob”.

Jonas var altså en virkelig bereist herre. Tre ganger hadde han vært i Roma, En gang i Santiago, og de to palmegreinene viser til hans to besøk i Jerusalem. Jonas var ikke geistlig, men som det heter: abbedens svenn, det vil si lekbror. Vi kan av dette slutte, at hans det var som pilegrim han fungerte, når noen meldte seg og bestilte en valfart for sine synders skyld.
 
Niles-Knud Liebgott
 
PS: En kopi av dronning Margretes brev er nå hengt opp i våpenrommet i Borre kirke.
Her er det også satt opp en steinskulptur av apostlen Jakob laget i Covarrubias. Skulpturen er en gave fra Pilegrimsfellesskapet St Jakob.










Nyttige guidebøker
fra Pilegrimskontoret

Noen spanske vandringsveier

Guidebøkene fra Verbum


Camino Frances på norsk


De spanske nordveiene


Camino Portugues


Oslo-Nidaros


Oslo-Nidaros på engelsk


Via Francigena, del 2


Husk pilegrimspass til vandringen
 


Luthens litteratur
Pilegrim ved verdens ende


Skjærgårds-
historier fra Nøtterøy


Selja, Sunniva-
kulten og pilegrimsmålet



Pilegrimsfellesskapet St. Jakob, Norge Huitfeldtsgate 11, 0253 Oslo, Tlf 22 33 03 11
Feil og kommentarer kan meldes nettredaktør.