Tilbake til start
Velkommen
Bli medlem!
Klikk her!
22. november 2017


Hovedmeny
Om Pilegrimsfellesskapet St Jakob
Pilegrimsvandring i Norge
Overnattingsguider
Pilegrimsvandring i Spania
Anbefalte nettsteder
Anbefalt litteratur







Web-kamera
Santiago de Compostela:
 

Fra Obradoiro-plassen foran katedralen i Santiago de Compostela.
Klikk for større bilde og valg av andre motiv












ANNONSER

Aktiv ferie og pilegrimsvandringer - på sykkel eller til fots - prøv:









Bente Berg
Gunnar Hokstad:

Caminominner





Anne Kristin Aasmundtveit:
Alle mine veier -
en pilegrims vandring








Siste Åpent hus:
En portugisisk festaften
med Gry!

       
Tilbake til nyhetsoversikten _______________________________________________________________________


Pilegrimssalme
06.05.2007 21:34
Allerede som barn har jeg sett for meg vandringsmannen i denne salmen, han som skal ut på alle veiene før han kan nærme seg himmelborgen -- Av Anne Kristin Aasmundtveit

Da faren min døde for noen år siden, måtte jeg gå noen runder med begravelsesbyrået for å få dem med på at vi skulle synge alle versene på salmen ”Eg veit i himmelrik ei borg” i begravelsen. Det er mange vers, jeg visste det, og begravelsesbyrået holdt hardt på at vi ikke kunne ha salmer som var lengre enn fire-fem vers. ”Eg veit …” har ti.

Men jeg sloss, jeg argumenterte. Og det ble som jeg ønsket. Hvorfor var det så viktig?

Min far kom fra Brunkeberg, en liten bygd i Øvre Telemark. Jeg har vært med på begravelsene til farmor og farfar der, jeg har slekt i andre bygder i Telemark og i hver begravelse har det vært en salme som har gått igjen: ”Eg veit i himmelrik ei borg”. Brunkeberg kyrkje er en liten, hvit korskirke som en gang lå i et travelt veikryss ved E 76. Hovedveien vestover gikk rett forbi, skulle du østover  mot Seljord og Kongsberg måtte du forbi kirken, skulle du sørover mot Kviteseid og kanskje helt til Kristiansand, måtte du ta av i veikrysset ved kirken. Allerede som barn har jeg sett for meg vandringsmannen i salmen, som skal ut på alle veiene før han kan nærme seg himmelborgen, at det nettopp må være i veikrysset ved Brunkeberg kyrkje han startet ut.

Det er en vandrer som ikke eier så mye av gods og gull, som opplever seg ensom og litt redd for det aller siste veistykket, men som like vel vet hvor målet for reisen er.

Vi sang salmen så taket løftet seg i kirken. Med en myk mannlig soliststemme på de versene som Kristus synger til sin menighet og sin pilegrim. Mens min far lå i den hvite kisten sin fremme i kirken, en pilegrim og fremmed som hadde nådd gjennom den siste ukjente veistrekningen.
 
På knivseggen
”Eg veit i himmelrik ei borg” er en salme som noen er inderlig glad i. Det er også en salme som noen synes er sukkersøt og naiv, og eneste grunn til at den er kommet med i salmebøkene må vel være at den har vært så mye brukt ut over landet i Norge. Dette er en salme som noen bare forbinder med begravelser.

Spør du meg, vil jeg si: Dette er en av de store pilegrimssalmene vi har i våre salmebøker. En salme som tematiserer oppbrudd og vandring i et eksistensielt perspektiv. En ”på knivseggen”-salme. Den dirrer.
 
Askeladden
Problemet med denne salmen, og som gjør at kritikerne til en viss grad har rett, er at man nesten alltid synger bare de tre første versene. Da ser man bare det barnslige her; bildene av himmelrikets slott og Jesus som en prins som sitter der inne i all herligheten. Man ser ikke at det bare er ansatsen, visjonen, at salmen handler om å pakke ryggsekken og legge ut på ferden – mot visjonen. Som en Askeladd. Og at salmen overgår eventyret i det den fattige vandreren også står framfor den aller siste, ukjente veistrekningen som er døden. Vandreren erkjenner både det truende og det trygge, han eller hun står der med en slags redd frimodighet. Redd for det ukjente som skal komme, og trygg for at målet venter likevel. Reisen er en hjemvei.
 
Fortelling
Hele salmeteksten er en historie. En fortelling om det å være et lite menneske i verden. Det er menneskets sårbarhet og litenhet som tematiseres. Likevel er man en aktiv aktør i sitt eget liv, man oppfordres ikke til passivt å tåle alt som blir sendt i ens vei, slik man kan finne det tematisert i andre salmer. Selv om man er født ”fattig”, så er utfordringen å legge ut på livsreisen som ligger foran nettopp fordi man skal hjem til slottet der alt er godt.
 
Samtale
Et karaktertrekk ved denne salmen, er dialog-formen. Menighetene og forsamlingene burde unne seg å ta dette sterke virkemiddelet aktivt i bruk, med vekselsang mellom solist og forsamling. Hele teksten er en samtale mellom Menigheten og Kristus. Det gir en klangbunn mot Høysangen slik den er tolket gjennom tidene, mot relasjonen mellom Bruden og Brudgommen, mot inderligheten og nærheten. Samtidig gjør den teksten til et drama som utspiller seg her og nå. Det er nå vandreren synger sin historie, det er nå Kristus taler trøstende ord inn i situasjonen. I presens.

Salmen er gammel, men livsfølelsen moderne; at man søker holdepunkter i en flyktig tilværelse der ”alt flyter”, at alt man trodde var fast og trygt, svikter i siste instans. Da er Kristus tilstedeværende, en sterk støtte som står der uansett, ”ein ven som aldri sviker”. Hele vandringen igjennom, både i livet og i døden.
 
Opphav
”Eg veit i himmerik ei borg” er en oversettelse av Bernt Støylen fra 1905, dels etter den tyske salmen ”Ich weiss ein ewiges Himmelreich” og dels etter Sthens oversettelse av samme salme ”Jeg veed et evigt Himmerig” fra 1600-tallet. Melodien som brukes i Norge er en folketone fra Hallingdal, men den opprinnelige tonen heter interessant nok ”Es liegt ein Schlösslein in Österreich” og er i våre salmebøker melodien til ”Opp, alle ting som Gud har gjort”.
 
 
 
Eg veit i himmerik ei borg

Kyrkjelyden:
Eg veit i himmerik ei borg,
ho skin som soli klåre,
der er kje synder eller sorg,
der er kje gråt og tåre.
 
2 Der inne bur Guds eigen Son
i herlegdom og æra,
han er mi trøyst og trygge von,
hjå honom eg skal vera.
 
3 Eg er ein fattig ferdamann,
må mine vegar fara
herfrå og til mitt fedreland,
Gud, meg på vegen vara!
 
Kristus:
4 Eg med mitt blod deg dyrt har løyst,
eg inn til deg vil treda,
og gjeva hjarta mod og trøyst
og venda sorg til gleda.
 
5 Er du meg tru og bruka vil
Guds ord og sakramente,
di synd er gløymd, di sorg vert still,
di heimferd glad du vente!
 
6 Når verdi all som drivesand
med gull og glede viker,
då stend eg ved di høgre hand,
ein ven som aldri sviker.
 
Kyrkjelyden:
7 Eg fattig hit til verdi kom
og rann av ringe røter,
fer herifrå med handi tom,
og dødens vald meg møter.
 
8 Men visst eg veit ein morgon renn
då dødens natt skal enda.
Mi lekam opp or gravi stend
og evig fryd får kjenna.
 
9 Så hjelp oss du, vår Herre Krist,
ditt blod for oss har runne:
Din beiske død har sant og visst
oss himmeriket vunne.
 
10 Me takkar deg til evig tid,
Gud Fader, alle saman,
for du er oss så mild og blid
i Jesus Kristus! Amen.
 
T Tysk, før 1600
O Bernt Støylen 1905
M Norsk folketone (Hallingdal)
Finnes i Norsk Salmebok på nr. 843










Nyttige guidebøker
fra Pilegrimskontoret

Noen spanske vandringsveier

Guidebøkene fra Verbum


Camino Frances på norsk


De spanske nordveiene


Camino Portugues


Oslo-Nidaros


Oslo-Nidaros på engelsk


Via Francigena, del 2


Husk pilegrimspass til vandringen
 


Luthens litteratur
Pilegrim ved verdens ende


Skjærgårds-
historier fra Nøtterøy


Selja, Sunniva-
kulten og pilegrimsmålet



Pilegrimsfellesskapet St. Jakob, Norge Huitfeldtsgate 11, 0253 Oslo, Tlf 22 33 03 11
Feil og kommentarer kan meldes nettredaktør.