Tilbake til start
Velkommen
Bli medlem!
Klikk her!
23. november 2017


Hovedmeny
Om Pilegrimsfellesskapet St Jakob
Pilegrimsvandring i Norge
Overnattingsguider
Pilegrimsvandring i Spania
Anbefalte nettsteder
Anbefalt litteratur







Web-kamera
Santiago de Compostela:
 

Fra Obradoiro-plassen foran katedralen i Santiago de Compostela.
Klikk for større bilde og valg av andre motiv












ANNONSER

Aktiv ferie og pilegrimsvandringer - på sykkel eller til fots - prøv:









Bente Berg
Gunnar Hokstad:

Caminominner





Anne Kristin Aasmundtveit:
Alle mine veier -
en pilegrims vandring








NB: Pilegrimskontoret i Huitfeldts gate 11 holder stengt torsdag 23 november
Siste Åpent hus:
En portugisisk festaften
med Gry!

       
Tilbake til nyhetsoversikten _______________________________________________________________________


Møte med Don Jesus Jato, en levende legende
12.04.2007 17:06
Hvis jeg noen gang blir syk på pilegrimsveien til Santiago håper jeg det skjer på Refugio Ave Fenix hos Don Jesus Jato i Villafranca del Bierzo. Da jeg stoppet hos ham i påsken opplevde jeg en omsorg jeg knapt har sett maken til i de 15 årene jeg har arbeidet med pilegrimssaken i inn- og utland.

Men la meg først si litt om grunnen til at vi stanset i Villafranca.
Maria, Vigdis og jeg kom sent til herberget i Villafranca. Jeg bar tungt, i sekken hadde jeg en fem kilos stein fra Trondheim. Den kom opprinnelig fra middelalderkatedralen. Antagelig stammet den fra restaureringsarbeidet i årene 1870-1930, men var blitt vraket. Steinen lå i en overgrodd haug sammen med blokker og biter av lignende steiner. Steinene har ingen antikvarisk verdi, i dag er haugen forsvunnet, blitt til fyllmasse.
Jeg tok med meg steinen for ca. 20 år siden, den hadde rester av profiler og jeg syntes den fortjente en bedre skjebne –  lenge fungerte den som papirvekt på Pilegrimskontoret.
Mange europeiske pilegrimsorganisasjoner har hentet byggsteiner fra sine katedraler, og donert dem til Don Jato for å ære ham. Jato er en legende blant ”caminofolket”, få har gjort så mye som ham for å hjelpe pilegrimer med store og små problemer.

Disse katedralsteinene er murt inn i veggen på Jatos herberge, Refugio Ave Fenix. Jato ble overlykkelig da han fikk steinen. Vi skålte i rødvin og ble invitert på fellesmiddag og senere: ”quemada”,  det berømte keltiske ildvannsritualet. Drikken består av sterk sprit blandet med kaffebønner, lemon- og appelsinsaft samt sukker. Jato blander drikken i et stort ”gralslignende” jernbeger og setter fyr på innholdet. Over den flammende drikken gjennomfører han et rituale, formulerer vakre ord om kjærlighet, om å ta vare på jorden, om å vise omsorg for pilegrimene, for caminoen – og han gjør ære på apostelen Jakob. Deretter slukkes ilden og han skjenker i kopper som deles høytidelig ut til de tilstedeværende etter et bestemt mønster. En del av drikken helles tilbake på en flaske som fungerer som base for neste rituale. På denne måten deles den samme drikken av tusener pilegrimer, binder dem sammen rituelt og åndelig. Forener oss.

Ved en misforståelse viste det seg at det likevel ikke var plass til oss i Jatos herberge, det var smekkfyllt. Det samme var tilfelle med alle hotellene. Vi var litt fortvilet, damene var slitne etter å ha gått 25 km, og Vigdis hadde problemer med beinet etter et fall. Men Jato fikk oss inn i sin velbrukte landrover, stablet ryggsekker og vandrestaver i bakrommet og kjørte oss to mil til et større hotell ved motorveien, mens betjeningen skaffet oss rimelige rom. Det gjorde oss godt å se med hvilken vennlighet og service vi ble møtt, så sent på natten. Neste morgen ble vi hentet av Jato, men det viste seg at Vigdis hadde store problemer med det ene beinet. Jato er kjent som healer, men denne gang måtte han melde pass. Snart ble vi kjørt til et legesenter nær O` Cebreiro, og Vigdis fikk god forpleining. Jato syslet om oss, pratet og lo. Hadde all verdens tid, tiltross for at mange plikter ventet han ved herberget som hadde
Storinnrykk av pilegrimer.
 
Jato mente at Vigdis trengte å bli undersøkt bedre, at beinet burde røntgenfotograferes. Det betød at vi møtte til sentralsykehuset i Lugo, en reise på seks mil. Jato lastet oss inn i bilen og en time senere var vi fremme ved legevakten. Her sørget han for pratingen og fikk sluset Vigdis inn i systemet. Og timene gikk. Men Jato hadde ingen hast med å komme seg hjem, enda det var langfredag og fullt opp å gjøre på herberget i Villafranca. Undersøkelser viste at Vigdis likevel ikke hadde større skader, og etter plastring og påsmurte medisinske kremer kunne hun humpe ut til bilen, fornøyd og takknemlig. Men Jato var ikke ferdig med oss; nå tok han oss ut på en lengre omvisning med bilen rundt ringmuren fra romernes tid og inn i gamlebyen. Og deretter hjalp han oss med bussbilletter til Santiago, men først etter å ha klemt og kysset damene, vinket oss farvel fra bussstasjonen.

Vi satt lenge og tenkte på Jato, sendte ham varme tanker.

Jeg har gjennom et langt pilegrimsliv møtt mange mennesker som har sagt mye pent, lovet mye. Men sjelden har jeg møtt en som har gjort ordene mer til handling enn Jato. Det finnes ennå noen som skinner mer enn solen langs caminoen, og Don Jesus Jato er blant dem.

Han satte en standard som jeg vil prøve å etterstrebe i mitt eget arbeide for pilegrimene og pilegrimsveien.

Eivind Luthen










Nyttige guidebøker
fra Pilegrimskontoret

Noen spanske vandringsveier

Guidebøkene fra Verbum


Camino Frances på norsk


De spanske nordveiene


Camino Portugues


Oslo-Nidaros


Oslo-Nidaros på engelsk


Via Francigena, del 2


Husk pilegrimspass til vandringen
 


Luthens litteratur
Pilegrim ved verdens ende


Skjærgårds-
historier fra Nøtterøy


Selja, Sunniva-
kulten og pilegrimsmålet



Pilegrimsfellesskapet St. Jakob, Norge Huitfeldtsgate 11, 0253 Oslo, Tlf 22 33 03 11
Feil og kommentarer kan meldes nettredaktør.