Tilbake til start
Velkommen
Bli medlem!
Klikk her!
20. november 2017


Hovedmeny
Om Pilegrimsfellesskapet St Jakob
Pilegrimsvandring i Norge
Overnattingsguider
Pilegrimsvandring i Spania
Anbefalte nettsteder
Anbefalt litteratur







Web-kamera
Santiago de Compostela:
 

Fra Obradoiro-plassen foran katedralen i Santiago de Compostela.
Klikk for større bilde og valg av andre motiv













ANNONSER
Aktiv ferie, på sykkel eller til fots - prøv:





Bente Berg
Gunnar Hokstad:

Caminominner





Anne Kristin Aasmundtveit:
Alle mine veier -
en pilegrims vandring








Siste Åpent hus:
En portugisisk festaften
med Gry!

       
Tilbake til nyhetsoversikten _______________________________________________________________________


Gralen og pilegrimen
26.02.2007 22:27
Historien om den hellige Gral har mer enn noen annen vestlig myte bevart magien. Ingen annen fortelling er så full av symbolikk, så mangfoldig og flertydig. Sagnstoffet som har aner tilbake til 800-tallet, handler om mennesker som søkte en dypere kristendom enn det Kirken kunne formidle.

Gralen var en kalk som i følge tradisjonen ble brukt av Kristus ved det siste måltidet.
Gralsfortellingen er først og fremst kjent gjennom Chrétien de Troyes roman om Perceval skrevet omkring 1190. På slutten av romanen introduseres kalken, men uten at den noen gang blir forklart. Dikteren dør før romanen er sluttført, men dette prøver Robert de Boron å bøte på ved at han skriver videre på historien, blant annet ved å knytte den direkte til Jesu lidelseshistorie. På denne måten  prøver forfatteren å gi svar på endel av de spørsmål som Chréties skildring stiller, men ikke besvarer.

 Etter at Jesus var korsfestet fant jødene den skålen som var blitt brukt i forbindelse med nattverdsinnstiftelsen. Den ble overlevert til Pilatus som ga den videre til Josef av Arimatea da han kom for å få tillatelse til å gravlegge Jesus.
Da Josef og vennen Nikodemus tok Jesus ned fra korset rant det ennå noe blod fra sårene til den døde. Det lot Josef samle i skålen.Deretter stelte de Jesu legeme og la det i graven. Skålen gjemmer han på et sikkert sted i sitt hus. Etter oppstandelsen og den tomme grav raste jødene mot Josef og beskyldte han for likrøveri og bedrageri. Han arresteres og kastes i fengsel

Knapt har de rasende jøder forlatt Josef, før han ser hvordan fengsel og fangehull fylles med det klareste lys idet Kristus selv trer inn til ham med den hellige skål. Han forsikrer Josef at Guds kraft skal fylle ham og frelse ham og vidner så om Guds store tanke, den, at mennesket, som var fortapt efter syndefallet, skulle frelses ved Sønnen.
Mot slutten av sin fremstilling tar Kristus frem “den kostelige og herlige skål”, og Josef forundres sterkt over at den er funnet, for han hadde selv gjemt den godt unna i sitt hus og aldri fortalt noen om den. Han uttrykker sin frykt for at han ikke er funnet verdig til å oppbevare skålen, men får Jesu egen forsikring om at det nettopp er han, Josef av Arimatea, som skal oppbevare den.

I et meget sentralt avsnitt  bekrefter Jesus den plass skålen hadde under nattverds-innstiftelsen i Simon den spedalskes hus, og han setter skålen inn i en stor symbolsk sammenheng i nattverd og messe. Det måltid, hvor disiplene spiste hans legeme i brødets form og drakk hans blod i vinens, skal feires om igjen til alle tider og på alle steder. Alterbordet skal da symbolisere gravkammerets gulv, alterduken liksvøpet, mens skålen skal leve videre som kalken, og det dekket som legges over den skal representere gravkammerets dør. Nettopp på grunn av skålen skal derfor Josef minnes hver gang de kristne mottar nattverden. derpå forlater Jesus Josef i fengslet, som igjen ligger i det dypeste mørke. Men Josef oppfordres til ikke å fortvile. Han skal bli befridd og blir til frelse for mange, og Den hellige ånd  skal være hans hjelper og rådgiver.

I fremstillingens tredje og lengste del forteller Robert de Boron en dramatisk legende, hvor en rekke bibelske personer er med; og en anonym pilegrim spiller en liten, men viktig nøkkelrolle i dette første kapitlet av gralshistorien:

En ung pilegrim, som hadde oppholdt seg i Jødeland mens Jesus ennå levde, hadde også vært til stede under korsfestelsen. På sine senere vandringer kom han også til Roma, hvor han fikk høre om den ulykkelige keisersønnen Vespasian. som var spedalsk, og som stinket så forferdelig at han var innemurt i et tårn og fikk sin mat gjennom en luke i veggen, da ingen holdt ut å være i nærheten av ham.Vertshusholderen i Roma spør pilegrimen om han på sine vandringer har hørt tale om noen med helbredende evner, og pilegrimen forteller om Jesu undere og avslutter med å si at om bare Jesus hadde levet, ville han sikkert ha vært istand til å helbrede keiserens sønn. Han skildrer også korsfestelsen. Som praktisk romer med juridisk legning indigneres vertshusholderen over Pilatus og hans slappe embetsførsel, men fatter også interesse for den helbredende Kristus. Han oppfordrer pilegrimen til å gjenta sin beretning for keiseren og snart er en audiens arrangert. Både keiseren og hans menn fatter spontan interesse for pilegrimens fortelling. Også de diskuterer de juridiske aspekter ved Pilati embetsuøvelse, men først og fremst ønsker de å sende bud til Jødeland for å få bragt på det rene om det finnes ting efter undergjøreren, som kunne forutsettes å ha helbredende kraft.

Noen av keisernes nærmeste rådgivere drar så til Pilatus mens pilegrimen frivillig går i fengsel som gissel og garantist for at hva han har sagt er sant. Straks keiserens utsendinger har fått kontakt med Pilatus får de ham til å fortelle alt hva han vet om den korsfestede. Og Pilatus skildrer korsfestelsen for dem og omtaler også Josef av Arimatea, som tok den døde ned av korset og la ham i graven. Da sendebudene spør om det finnes noen eiendeler efter Jesus, kommer en av jødene til å tenke på en kvinne ved navn Veronica, som har et forunderlig billede av den døde, og Pilatus lar henne tilkalle. Først nekter hun, skremt som hun er, men da hun får høre at hensikten er å helbrede keiserens syke sønn, går hun med på å vise dem sitt klenodium. Hun viser dem så en svededuk hun har, og alle reiser seg opp spontant, da de ser et lysende billede av et mannsansikt  tre frem i duken. Veronica forteller at hun nettopp var på vei hjem med dette tøystykke, da hun møtte korsfestelsesprosesjonen. På jødenes oppfordring hadde hun tørket Jesu ansikt med tøystykket, og da hun kom hjem hadde hun blitt ganske forferdet da hun oppdaget at Jesus ansiktstrekk var avtegnet som et billede i duken. Hun ville ikke selge billedet for noen pris, men var straks villig til å være med til Roma med det.
Straks Veronica kom til Roma sammen med keiserens utsendte menn, hilste keiseren ærbødig på henne. Så bragte hun billedet til Vespasian i hans stinkende fengsel, og han blev øyeblikkelig helbredet. Murene ble revet ned, og den helbredede steg ut i glede. Både Veronica og pilegrimen fikk sin rikelige belønning.

Dypt grepet av den mektige Kristus ber og bønnfaller så Vespasian keiseren om å få reise til Jerusalem for å hevne ham. Han reiser straks avsted, konfronteres med Pilatus, som han forhører, og en rekke av jødene. Da de forstår at Vespasian er kommet for å hevne Jesu død, og kanskje også for å finne hans legeme, kommer en av jødene til å tenke på Josef av Arimatea. “Der er han som gravla Kristus”, sier de. “Finner du ham, finner du også Jesus”. Og Josefs levninger er ikke vanskelige å finne. Han må for lenge siden ha dødd i fangehullet.
Så føres Vespasian til Josefs fangetårn og fires ned i den mørke fangekjeller. Der får han se et forunderlig klart lys, går mot det og ser plutselig Josef reise seg og hører ham si “Velkommen Vespasian”.  “Hvem har sagt deg mitt navn?” spør Vespasian.   “Han som er alles lærer”, svarer Josef.

 Da Vespasian ber Josef fortelle ham om Ham som helbredet ham for den fryktelige sykdom han hadde lidd av, får Josef en kjærkommen anledning til å vidne om Gud og til å gi Vespasian et resumé av bibelhistorien fra skapelsen og til Kristus. Noe senere kommer så de to, til jødenes ubeskrivelige forferdelse sammen ut av fangetårnet. Vespasian minner dem om deres løfte:”Finner du Josef, finner du også Jesus. Nu er Josef funnet, men hvor er Jesus?” Da jødene er ute av stand til å  svare, tar Vespasian en hård hevn over dem. Mange blir drept, noen blir satt ut på havet i små båter for å omkomme der, og noen blir solgt som slaver i Roma. De blir solgt billig; tredve for en sølvpenge. Således opprettes et talende motstykke til den ene, som blev solgt for tredve sølvpenger.
Her slutter Vespasian-legenden. Josef og noen få utvalgte får lov til å dra i landflyktighet. De finner et fristed “en lointeinnes terres”, ­ i et land langt borte.

Helge Nordahl


Parsifal og pilegrimene

Hovedpersonen i Chrétien de Troyes roman er ridderen Parsifal og hans årelange ferd for å finne fiskekongens rike der gralen voktes. Dersom Parsifal kunne stille det riktige spørsmålet, ville han nå sitt mål og dermed vinne visdom og frelse.

Parsifals ferd var på mange måter en pilegrimsreise gjennom fremmede land. Det tok tjue år før Parsifal forsto at nøkkelen til fiskekongens rike lå i en utvidet bevisshetstilstand og ikke i denne verdens kritierier.
En gang støtte Parsifal på en flokk pilegrimer som rådet ham til å besøke en gammel eremitt like i nærheten. Etter å ha skriftet for eremitten fikk Parsifal vite at han kun trengte å gå veien ned et lite stykke, deretter ta til venstre og krysse vindbroen. Dette var den samme instruksen som Parsifal hadde fått mange år tidligere.

Kirken forteller på sin måte at Guds nåde alltid er tilgjengelig, men at man må be om den for å få den. I og med at Parsifal gir hesten frie tøyler, overgir han seg omsider til  Guds nåde og barmhjertighet. Underet skjer og Parsifal finner lett veien til borgen og med ett står han i den store hallen med den guddommelige prosesjonen foran seg. Denne gang stiller han det avgjørende spørsmålet: Hvem er det Gralen tjener? Han gjøres straks oppmerksom på svaret: Gralen tjener kongen av Gralen.

Parsifal får nå vite at det bor en gammel konge i Gralsborgen, men at han aldri viser seg. Han oppdager dermed at Gralsborgens konge i realiteten er en dårlig skjult beskrivelse av Gud og at Gud selv er like nær som Gralsborgen har vært.                                                          

Det ligger i denne innsikten at bare den som erkjenner at meningen med livet ikke er å tilstrebe egen makt eller utvikling, men  å tjene det som er større enn en selv, finner fram til Gralsborgen.              

Carl Jung uttrykte dette i mer moderne ordelag ved  å hevde at menneskets skjulte muligheter ligger i å forflytte personlighetens tyngdepunkt fra egoet til Selvet. Hvis man ikke i sitt indre er tro mot det som er større enn oss selv, vil alle anstrengelser være forgjeves. Gralborgens åpenbaringer forteller at livet tjener noe større enn den enkeltes planer og aktiviteter, men muligheten for å få del i livets storhet, ligger i oss selv.

Eivind Luthen










Nyttige guidebøker
fra Pilegrimskontoret

Noen spanske vandringsveier

Guidebøkene fra Verbum


Camino Frances på norsk


De spanske nordveiene


Camino Portugues


Oslo-Nidaros


Oslo-Nidaros på engelsk


Via Francigena, del 2


Husk pilegrimspass til vandringen
 


Luthens litteratur
Pilegrim ved verdens ende


Skjærgårds-
historier fra Nøtterøy


Selja, Sunniva-
kulten og pilegrimsmålet



Pilegrimsfellesskapet St. Jakob, Norge Huitfeldtsgate 11, 0253 Oslo, Tlf 22 33 03 11
Feil og kommentarer kan meldes nettredaktør.