Tilbake til start
Velkommen
Bli medlem!
Klikk her!
22. november 2017


Hovedmeny
Om Pilegrimsfellesskapet St Jakob
Pilegrimsvandring i Norge
Overnattingsguider
Pilegrimsvandring i Spania
Anbefalte nettsteder
Anbefalt litteratur







Web-kamera
Santiago de Compostela:
 

Fra Obradoiro-plassen foran katedralen i Santiago de Compostela.
Klikk for større bilde og valg av andre motiv












ANNONSER

Aktiv ferie og pilegrimsvandringer - på sykkel eller til fots - prøv:









Bente Berg
Gunnar Hokstad:

Caminominner





Anne Kristin Aasmundtveit:
Alle mine veier -
en pilegrims vandring








Siste Åpent hus:
En portugisisk festaften
med Gry!

       
Tilbake til nyhetsoversikten _______________________________________________________________________


Det hviler et blikk over Megard
18.02.2007 00:04
Det er skumringstid. Et par-tre kilometer skal vi gå pilegrimsvandring i høstkvelden. Mot det gamle kirkestedet Megard hvor vi skal feire gudstjeneste. Vi møter opp sammen med så mange mennesker at vi blir delt i tre grupper. Den siste gruppa skal vandre i stillhet. Sammen med disse menneskene vil jeg gå.

Langs veikanten har de med jevne mellomrom satt ut levende lys i tomme glass.
Vi som går i bakerste gruppe nyter av disse lysene, det blir stadig mørkere.
En medvandrer har tatt med seg ei fjøslykt som gir et varmt oransje skinn.
Tempoet er behagelig.
Lydene av føtter mot grus akkompagnerer tausheten.
Jeg går. Bare går.
Alene. Sammen med mange.
Setter ene foten framfor den andre. Går og går.
 
En skikkelse står i veikanten foran oss.
Vi stanser.
Her kommer en bekk ned fra lia, sier hun.
Rennende vann.
Hun leser bibelord om livgivende vann. Med myk klang. Det må bli slik i skumringen. Ydmykt.
Vann.
Uten vann - ingenting. Uten levende vann - tomhet.
Med vann - levende liv.
 
Så igjen flere flakkende lys.
Trærne langs veien tegner svarte konturer mot himmelen.
Ørene hører det knaser lett i småstein. Øynene tar inn farger som etter hvert går over i varierende grå-nyanser.
Jeg bare går. Ordløs og andektig.
Går og går.
 
Ny dunkel skikkelse på veien.
Hun står der hvor veien deler seg. Snakker lavmælt i mørkt toneleie.
Veiskille. Veivalg.
Hvilken vei går jeg? Skrittene mine her avgjør hvor jeg kommer.
Valg, valg og atter valg. Mennesket på valg uten opphør. Alltid et valg.
Kunne ha ønsket å legge meg ned her. Ikke gå mer.
Stanse. Ikke velge. Vandring opphørt.
Bare stillhet.
 
Vi går igjen.
Framover. Nye skritt. Nye små lys i glass.
Samme rytme. Samme stillhet.
En svak uro kommer snikende; jeg må finne meg en stein.
De har sagt det. Alle skal ha med seg en stein.
En stein til røysa. Røysa som visualiserer bekymringer. Våre sorger og bekymringer. Tårer stablet i haug.
Mange års gråt ligger allerede i denne røysa. Flere steiner kommer. Flere våkenetter skal ennå bringes hit. Nye legges oppå gamle.
 
Jeg må finne meg en stein.
Jeg hentet meg en stein i grøfta.
Bar litt på den.
Steinen var ikke stor. Lignet faktisk på en revolver.
Jeg gikk endel skritt sammen med denne steinen. Det var en dum stein. Liten.
Et skytevåpen? Hva i all verden skulle jeg med noe slikt?
Jeg ble forledet av denne steinen til å la tankene kretse om hvem jeg ville ramme med våpenet. Ille. Følte meg etter hvert fremmed overfor meg selv.
Jeg kastet tarveligheten fra meg.
 
Det ligger en revolver i grøfta ved veien til Megard. Den er ubrukt.
Jeg må finne meg en stein.
En stein som uttrykker min situasjon.
Jeg lar blikket søke etter steinen. Glemmer at jeg går. Hører ikke grusen under føttene. Ser ikke lysene framover.
Jeg må se til å finne meg en stein.
 
Ei lita lykt mellom trærne.
Her har vært en bosetning engang, for mange hundre år siden. Mannsstemmen forteller om folk som levde og døde her.
Lykta mellom trærne lyser på et noteark. Enkle gitartoner akkompagnerer sangeren som synger vemodig til bosetternes minne.
Nå bor ingen her, alle er de gått bort.
Her går jeg.
Her har andre gått før meg.
 
Nå må jeg altså finne meg en stein.
Bøyer meg ned og ser meg ut en stor stein som viser seg å være ganske diger.
Jeg har sakket akterut, følget mitt ser ikke at jeg møysommelig får steinen min opp i favn. Den er tung.
Jeg må skynde meg. Jeg må holde følge med de andre.
Denne steinen er tyngre enn jeg hadde forutsett. Vond å bære, denne steinen.
 
Jeg må gå på nå.
Tyngden gnager mot hoftekammen.
Har de andre begynt å sette opp farten?
Jeg forsøker å småløpe for ikke å bli hengende for langt etter dem.
Det går ikke å løpe med en trykkende stein på hofta. Jeg må skifte grep. For en tung stein.
 
De gamle kroppssmertene tiltar i styrke.
Jeg tror ikke at jeg greier å bære den. Byrden er altfor tung. Altfor tung for meg.
 
Åh - der stanser gruppa mi.
Jeg er rask til å legge fra meg steinen i veikanten. Har fått det for meg at ingen må se hvor svær og tyngende ei bør jeg bærer.
  
Vi kauker "Megards-kauken". Vi får svar fra dem som er kommet fram.
Nå er det nok ikke langt igjen til vi også er framme. Til jeg kan legge fra meg steinen min.
Den ligger litt bakom oss. Når vi tar til å gå igjen, snur jeg for å hente den.
Jeg holder meg bakerst. Med steinen som bare blir tyngre og tyngre.
Det er vondt å gå med noe slikt å drasse på.
Jeg ønsker at min byrde var en liten stein. En lomme-stein.
 
Det gjør vondt i halsen også. Det snører seg sammen i muskulaturen i luftveiene. Dette er tungt. Altfor tungt for meg. Pause igjen.
Børa mi ligger for en liten stund bak oss nok en gang. Jeg børster diskret av klærne jord og støv fra steinen min. Godt at det er mørkt.
 
Her får vi høre noe om et gammelt gravsted.
Nå er vi snart framme. Snart er det hvile.
Men før det, må jeg bære ennå et stykke.
 
Ved steinrøysa er det blitt så mørkt at det er vanskelig å se hvem som tar imot oss. Jeg holder meg stadig bakerst - noen meter opp mot grantrærne. Gjenkjenner den unge kvinnen på stemmen. Legger meg besværlig ned i graset ved siden av steinen min.
 
Hun leser fra bibelen: "Kom til meg alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile."
En strøm av klare fløytetoner gir meg et tiltrengt pusterom.
Hva nå - er det bare å velte byrden over på Herren - legge steinen i røysa - og tro at heretter springer jeg lett på tå videre på ferden? Som om alt plutselig er blitt så greit...
 
Dette ble vanskelig.
Jeg må snakke strengt til meg selv: Insisterer du på å fortsette å kjempe med denne uhåndterlige steinen på hoftene?
Nei, det orker jeg slett ikke. Jeg er matt. Tårene sprenger på. Steinen min må legges i røys.
De andre er gått herfra. Det er bare meg igjen.
 
Det finnes en diger stein i røysa på Megard. Blant andre steiner. Gud ser.
Ved kirkestedets vannkilde blafrer levende lys i en halvsirkel. Vegetasjonen omkring vokser tett, danner en beskyttende vegg rundt kilden.
 
Presten og klokkeren har ikledd seg sine hvite liturgiske drakter.
Her er bare disse to. Og meg.
"Herren velsigne deg og bevare deg. Herren holde deg oppe i en sann tro til det evige liv." Presten dypper fingeren i vann og tegner korset i panna mi. Jeg skjelver.
"Herrens fred være med deg." Klokkeren heller kildevann i mine åpne hender med fingrene mine tett sammen, formet som til en skål. Hun møter meg med de varmeste, mest strålende øyne som det går an å finne blant mennesker.
 
Jeg nikker et nesten lydløst "takk", før jeg snur meg mot utgangen. Priser i mitt stille indre det svale mørket som omgir meg.
Lengtende løfter jeg hendene opp mot ansiktet og vasker meg varsomt i saltvann og kildevann.
I milde høstkvelden tusler jeg langsomt på grasveien mellom utallige stearinlys. Over meg hilser myriader av stjerner og planeter.
Jeg går til de andre.
  
Det hviler et blikk over Megard. Den allmektiges øye ser våre fotspor i grus og gras.
Spor etter vandrere i tiden, ut av tiden og inn i tiden.
 
Vidsyn september 2006
 Anne-Grethe Leine Bientie










Nyttige guidebøker
fra Pilegrimskontoret

Noen spanske vandringsveier

Guidebøkene fra Verbum


Camino Frances på norsk


De spanske nordveiene


Camino Portugues


Oslo-Nidaros


Oslo-Nidaros på engelsk


Via Francigena, del 2


Husk pilegrimspass til vandringen
 


Luthens litteratur
Pilegrim ved verdens ende


Skjærgårds-
historier fra Nøtterøy


Selja, Sunniva-
kulten og pilegrimsmålet



Pilegrimsfellesskapet St. Jakob, Norge Huitfeldtsgate 11, 0253 Oslo, Tlf 22 33 03 11
Feil og kommentarer kan meldes nettredaktør.