Tilbake til start
Velkommen
Bli medlem!
Klikk her!
22. november 2017


Hovedmeny
Om Pilegrimsfellesskapet St Jakob
Pilegrimsvandring i Norge
Overnattingsguider
Pilegrimsvandring i Spania
Anbefalte nettsteder
Anbefalt litteratur







Web-kamera
Santiago de Compostela:
 

Fra Obradoiro-plassen foran katedralen i Santiago de Compostela.
Klikk for større bilde og valg av andre motiv












ANNONSER

Aktiv ferie og pilegrimsvandringer - på sykkel eller til fots - prøv:









Bente Berg
Gunnar Hokstad:

Caminominner





Anne Kristin Aasmundtveit:
Alle mine veier -
en pilegrims vandring








Siste Åpent hus:
En portugisisk festaften
med Gry!

       
Tilbake til nyhetsoversikten _______________________________________________________________________


De hellige tre konger. En legende
07.01.2007 15:41
Vi må gå langt tilbake i tiden. Israels folk var på vandring gjennom ørkenen til sin nye hjemstavn, og Moabs konge hadde beveget Bileam til å forbanne folket. Men forunderlig nok ble det til at Bileam velsignet Israel istedenfor å forbanne det, og han sluttet med å si: En stjerne stiger opp av Jakob, et spir løfter seg fra Israel, han knuser Moabs tinninger og utrydder ufredsætten, 4 Mos 24.17.

Bileam var en hedning, og det er derfor lett å forstå at særlig hedningene var oppmerksom på denne sin trosfelles ord, og litt etter litt trengte denne forutsigelse ut blant alle folkeslag i Østen, inntil den omsider nådde India.
I India lå et høyt fjell, hvor det var satt ut en vaktpost som skulle holde utkikk etter angrep fra fiender. Om natten skulle det gis signal med ild, om dagen med røk fra bål. Da Bileams spådom ble kjent, samlet kongene i landet seg til rådslagning, og de ble enige om å pålegge vaktene ved varden å sende  øyeblikkelig bud hvis de skulle få øye på stjernen. Alle ventet snart å få oppleve at spådommen gikk i oppfyllelse.
Så gikk det imidlertid ikke, man måtte vente lenge, og for å være enda sikrere på at stjernen ikke skulle bli oversett, ble et valgt ut 12 vise og stjernekyndige menn til å holde vakt på fjellet og speide etter stjernen. På fjelltoppen ble det også reist en høy steinstøtte, og på toppen av denne ble det festet en gyllen stjerne. Den dreiet seg etter vinden, og når solens stråler falt på den om dagen og månen lyste på den om natten, kunne man se den langt ut over alle land.
Hver natt holdt stjernekikkerne vakt. Hvis en av dem ble syk, eller døde han, ble det straks funnet en annen mann i hans sted. Da mange århundrer var gått, kom tidens fylde. Plutselig ble midnattsmørket brutt, en stjerne klar som en sol kom opp på himmelbuen. Så man nøyere etter, oppdaget man midt i stjernen et barns skikkelse, over barnets hode svevet et kors, og man hørte en røst som sa: "I dag er jødenes konge født, han som hele verden lengter etter og som en gang skal bli dens herre".
India var delt i tre riker. Det ene riket het Nubia, og kongen der het Melkior. I kongsgården fantes en fugl som kaltes struts. Den natten da Herren ble født, la fuglen mot sin natur, to egg som den ruget ut. I det ene egget var det et lam, i det andre en løve; og kongens vismenn tydet dette således at det varslet Frelserens fødsel.
Det andre riket i India het Godolia, hvor kong Balthasar regjerte på denne tid. I hans land lå Saba, hvorfra den kostelige virak kommer. Den natt stjernen ble tent, fødte en kvinne der i landet et guttebarn, som kunne snakke straks etter det var kommet til verden. Dette barnet sa at hele verdens frelser var født; men føyet det til, beviset for at jeg taler sant, er at jeg bare skal leve i 33 dager, så mange år som Frelseren skal være her på jorden.
Så var det et kongerike som het Tarsis, og der rådet kong Kaspar. Like ved sin bolig hadde han en eplehave med et tre, som etter hva det ble fortalt skulle bli stående til den dag Herren ble født. Det var blitt så gammel at nesten alle grenene var visne, men den natt Kristus ble født, ble det igjen grønt og fikk blomster. En fugl som satt i treet, sang med høy stemme en lovsang for den nyfødte frelser.
 Disse merkelige varsler ble nå bekreftet av den klare stjernen som lyste over alle land. Kvinnesønnen som skulle knuse slangens hode. Frelseren som slektene hadde ventet på i årtusener, var født.
Kongene gjorde seg rede til å reise, uten at den ene visste noe om den andre
De ville hilse på den nye konge og tok med seg sitt lands ypperste kostbarheter. Således ble salmistens ord oppfylt (72,10): ”Kongene fra Tarsis og ene skal komme med gaver, kongene fra Sjeba og Seba skal frembære skatt.”
Kongene brøt opp med stort følge. Hver dro sin vei, men alle tre ledet av stjernen som gikk foran og som stanset når de gjorde holdt.
De tre konger med sitt følge nådde således Jerusalem ad hver sin vei. Tett utenfor byen senket tåken seg over egnen, så de ikke lenger kunne se stjernen. Kong Melkior slo leir på Golgata, og han kunne nesten ikke se hånd for seg på grunn av tåke og mørke. Kong Balthasar slo leir ved Oljeberget og ventet på at været skulle klarne opp.
Omside ble været bedre, og de to kongene fortsatte sin reise. Like utenfor Jerusalem kom kong Kaspar en tredje vei, og nå ble de oppmerksomme på hverandre, og det viste seg at alle hadde samme ærend. De møttes med stor kjærlighet, omfavnet og kysset hverandre og slo følge inn til byen, hvor de ventet å finne den konge som de søkte.
Kong Herodes ble redd da han så de store hærstyrker utenfor byporten og trodde først at det var fiender. Han ble imidlertid snart berolighet, men da kongene spurte hvor de kunne finne den unge kongesønnen, ble han igjen engstelig, for han visste ikke om noen kongesønn. Det ble så sendt bud ut i byen, og alle lærde, prester og skriftkloke samlet seg om sin gamle skrifter, som de ransaket til de fant profeten Mikas ord (5,1) at det fra Betlehem skulle utgå en som skulle herske over Israel, og han skulle stamme fra evighetens dager”.
I Betlehem måtte altså kongen søkes. Før de fremmede fyrster fortsatte sin reise, tok Herodes dem til side og påla dem bestemt at de måtte la ham vite hva de fikk kjennskap til. På veien til Betlehem så de igjen den klare stjernen som gikk foran dem, og de dro da trøstig avsted, sikre på at de ville finne den de søkte. Det varte ikke lenge før de traff på en stor fårehjord med hyrder, og da de spurte om veien, ble de glade da de hørte at disse menn juleaften hadde sett Herrens engler, og etter englenes anvisning hadde funnet barnet liggende i en krybbe ved siden av en okse og et esel. Kongene gav hyrdene kostbare gaver og fortsatte glade sin vei, og nå så de stjernen stanse over en hytte. Et øyeblikk sto den stille, deretter senket den seg ned og lyste med sin stråleglans inn over alle i det fattige rom.
Så hevet stjernen seg igjen opp på himmelbuen, mens dens klare lys fortsatte å hvile over alle der inne.
Jesusbarnet var 13 dager gammelt og lå svøpt i fattige kluter i krybben. Hans mor, Maria, var en fyldig kvinne med brunlig ansiktsfarge, og var iført en enkel blå kjole. Kongene var kledd i  prektige klær, Melkior, som ofret gull var liten av skikkelse. Balthasar var av middels høyde, og han brakte virak. Kaspar var den høyeste av dem, og han ofret røkelse.
Kongene førte med seg store skatter, da alt som hadde tilhørt kong Salomo og dronningen av Saba og den mektige Aleksander, var kommet i deres varetekt. De hadde valgt ut det kostligste av denne eiendom for å bringe det som offer til barnet. Men da de trådte inn i den fattige hytten, hvor solens klarhet strålte dem i møte, ble de så betatt at de glemte sine store gaver, grep ned i sine lommer og tok frem det første og beste som kom dem i hendene. Melkior gav barnet 30 gullstykker og et gulleple.
Balthsar gav røkelse og Kaspar myrra. De ble i den grad forvirret, at ingen av dem etterpå kunne huske hva Maria hadde sagt, unntagen at hun ydmykt hadde neiet for hver av kongene og svart ”Gud være lovet og takket”.
Men noe merkelig skjedde. Gulleplet, som hadde tilhørt kong Aleksander, hadde han latt gjøre så stort at det kunne holdes i hånden. Derved hadde han ville uttrykke sin egen makt. Likesom han tok dette eple i sin hånd, hadde han også makt over hele verden. Da Melkior la eplet i barnets hånd, falt det sammen som støv, til tegn på at alt jordisk makt og høyhet er støv og aske for Herren.
Deretter ble det dekket et bord for kongene, og de fikk hvile og søvn for første gang etter at de hadde forlatt sine hjem. I drømme åpenbarte Guds engel seg for dem og advarte dem mot å besøke Herodes. Dette ble de straks enige om, de tok avskjed og reiste bort, og de så ikke mer til stjernen. Hjemreisen tok lang tid for dem, mer enn to år, men på hvert sted hvor de stanset, fortalte de om hva de hadde sett og opplevet, slik at ryktet om dette gikk ut over alle land, tiltross for at kong Herodes og jødene søkte å holde kongesønnens fødsel hemmelig.
Da nå Herodes forsto at kongene ikke hadde tatt hensyn til hans ønske, sendte han bud ut overalt, for om mulig å fange og drepe dem. Dette lykkedes ikke, og så fikk hans soldater ordre om å drepe alle guttebarn i omegnen av Betlehem som var under to år. Men dagen før soldatene kom, var allerede Josef og Maria blitt advart av Herrens engel, som i drømme hadde sagt til dem: ”Dra ørkenveien til Egypten”! På denne reisen fikk de det ene tegn etter det andre, som alle åpenbarte at Jesus var Kristus, Guds enbårne sønn, vår Herre. Og hver gang ble det klart at det som profetene i den gamle pakts tid hadde varslet, ble oppfylt av dem.
 
Fabritius & Sønner
Institusjonen Scheibler
Julen 1972









Nyttige guidebøker
fra Pilegrimskontoret

Noen spanske vandringsveier

Guidebøkene fra Verbum


Camino Frances på norsk


De spanske nordveiene


Camino Portugues


Oslo-Nidaros


Oslo-Nidaros på engelsk


Via Francigena, del 2


Husk pilegrimspass til vandringen
 


Luthens litteratur
Pilegrim ved verdens ende


Skjærgårds-
historier fra Nøtterøy


Selja, Sunniva-
kulten og pilegrimsmålet



Pilegrimsfellesskapet St. Jakob, Norge Huitfeldtsgate 11, 0253 Oslo, Tlf 22 33 03 11
Feil og kommentarer kan meldes nettredaktør.