Tilbake til start
Velkommen
Bli medlem!
Klikk her!
22. november 2017


Hovedmeny
Om Pilegrimsfellesskapet St Jakob
Pilegrimsvandring i Norge
Overnattingsguider
Pilegrimsvandring i Spania
Anbefalte nettsteder
Anbefalt litteratur







Web-kamera
Santiago de Compostela:
 

Fra Obradoiro-plassen foran katedralen i Santiago de Compostela.
Klikk for større bilde og valg av andre motiv












ANNONSER

Aktiv ferie og pilegrimsvandringer - på sykkel eller til fots - prøv:









Bente Berg
Gunnar Hokstad:

Caminominner





Anne Kristin Aasmundtveit:
Alle mine veier -
en pilegrims vandring








Siste Åpent hus:
En portugisisk festaften
med Gry!

       
Tilbake til nyhetsoversikten _______________________________________________________________________


Dynnasteinen og de tre hellige konger
29.12.2006 14:45
På 1000-tallet seiret Kvitekrist over de gamle åndsmaktene i Norge, ”den harde stormen fra nord døde hen i møte med milde vinder fra syd” for å sitere forfatteren av legendesamlingen Passio Olavi fra omkring år 1180.

Kirken la vekt på nestekjærlighet og ydmykhet, Jomfru Maria og barnet hørte til de nye symbolene satt opp mot den gamle sverdtid.  Dette ser vi tydelig blant annet på Dynnasteinen, Norges fineste runestein datert til omkring 1050.

Kanskje var det en drøm om fred og grotid som hersket i Norge da Gunvor Tryreksdatter på Gran lot reise minnestein over Astrid, sin avdøde datter.

Om Gunvor vet vi ikke mye, men hun har antagelig vært en rik og viktig person i bygda. Og Gunvor hørte til de første kristne på Gran.

Den nye løven forkynte at alle sjeler skulle lutres i skjærsilden, ja selv små barn var ikke uten synd. Det var ikke så merkelig at Gunvor ville hjelpe datteren på hennes ferd i det hinsidige. For hennes  skyld ville hun gjøre en god gjerning og dermed forkorte datterens opphold i skjærsilden.

Ved å bygge bro lettet hun både ferden til sin datter og reisen til de levende. Kanskje var det pilegrimene hun tenkte på? Det var alltid stor sælebot i å hjelpe dem som valfartet til Nidaros eller til andre hellige mål. Slike gode gjerninger veide mye på Dommens dag.

Derfor fikk Gunvor lagt en kavlebru, det vil si en tømmerlagt vei over en myr. Til slutt fikk hun hogd en nesten tre meter høy billedstein til minne om datteren hvor hun lot risse inn følgende runer: ”Gunvor gjorde bro, Tryreks datter, etter Astrid, sin datter. Hun var hendigste mø på Hadeland.”

Den ene flatsiden av Dynnasteinen er preget med scener fra juleevangeliet, rene tegneserien. Prost J. Haslef får æren for først å ha sett de hellige tre konger. Han skrev om Dynnasteinen at man ovenfra og nedover ser litt ødelagt ornamentikk, Jeusbarnet med glorie, så Betlehemstjernen og deretter de tre hellige konger med hver sin hest. Den øverste kongen sitter på hesten, de to nedenfor er muligens steget av. Så følger ornamentborder før serien avsluttes med et rom og en knelende hest på høykant.

Inne i rommet ser vi lengst til venstre en kvinne med fotsid kjole og ellers to menn. Mannen til høyre holder et drikkehorn, og hele scenen er åpenbart  to av de hellige tre konger som bærer sine gaver frem for Jomfru Maria.

Senere har Martin Blindheim pekt på det som trolig er krybben midt på gulvet og at ørene på krybben kan antyde okse og asen som titter ned i krybben. Mellom de to øverste hestene på steinen er det en liten figur som kan være den av vismennene som ikke er inne i fødselshulen.

Dekorasjonen på Dynnasteinen er meget tydelige, da alle linjer er kraftig hugget. I 1966 oppdaget Martin Blindheim at det fantes fine innrissede linjer på den tomme flaten overfor den knelende hesten. Linjene utgjør en mannsfigur med øks som ikke er blitt hugget. Øksetypen og mannens klesdrakt daterer figuren til høyre samtidig med de andre bildene på steinen, og Martin Blindheim fant ikke noen mer plausibel forklaring enn at vi her har tømmermannen Josef.

Diskusjonen om forbilder, påvirkning og hvordan framstillingen skal forstås, er ikke avsluttet. Dag Ströpnböck har i en artikkel fra 1970 tatt for seg at Jesu samtidig står på stjernen, og gjort oppmerksom på en gammel fortelling om at stjernen vismennene så tok form av et guttebarn som ba dem skynde seg til Betlehem og ledet veien tid.

Stallen har også opptatt forskerne, men at den står på høykant er visst ikke så viktig.

Motivene på steinen er unike. Med dikterens øyne kan en si at barnet uttrykker den spirende kristendom og de hellige tre konger er pilegrimene på vei til det hellig mål; Kristus. I denne forbindelse er Dynnasteinen vårt eldste pilegrimsminne. I enhver henseende er den ikke bare Norges fineste runestein fra tidlig kristen tid, men den er sjelden fordi den er reist av en kvinne for en kvinne. Dynnasteinen er ikke som så mange andre minnesteiner fra middelalderen; reist over krigere som døde i kamp. Snarere fremstår den som et fredens monument. Nå vet vi at den kristne middelalder aldri ble noe idyllisk periode, nordmennenes trang til stridbar selvhevdelse har alltid hatt gode vekstvilkår, ja ikke engang Dynnasteinen unnslapp våpnene. Skader viser at skytterglade menn brukte den som mål når de trente med pil og bue.

Eivind Luthen










Nyttige guidebøker
fra Pilegrimskontoret

Noen spanske vandringsveier

Guidebøkene fra Verbum


Camino Frances på norsk


De spanske nordveiene


Camino Portugues


Oslo-Nidaros


Oslo-Nidaros på engelsk


Via Francigena, del 2


Husk pilegrimspass til vandringen
 


Luthens litteratur
Pilegrim ved verdens ende


Skjærgårds-
historier fra Nøtterøy


Selja, Sunniva-
kulten og pilegrimsmålet



Pilegrimsfellesskapet St. Jakob, Norge Huitfeldtsgate 11, 0253 Oslo, Tlf 22 33 03 11
Feil og kommentarer kan meldes nettredaktør.