Tilbake til start
Velkommen
Bli medlem!
Klikk her!
25. november 2017


Hovedmeny
Om Pilegrimsfellesskapet St Jakob
Pilegrimsvandring i Norge
Overnattingsguider
Pilegrimsvandring i Spania
Anbefalte nettsteder
Anbefalt litteratur







Web-kamera
Santiago de Compostela:
 

Fra Obradoiro-plassen foran katedralen i Santiago de Compostela.
Klikk for større bilde og valg av andre motiv












ANNONSER

Aktiv ferie og pilegrimsvandringer - på sykkel eller til fots - prøv:









Bente Berg
Gunnar Hokstad:

Caminominner





Anne Kristin Aasmundtveit:
Alle mine veier -
en pilegrims vandring








NB: Pilegrimskontoret i Huitfeldts gate 11 holder stengt mandag 27 november
Siste Åpent hus:
En portugisisk festaften
med Gry!

       
Tilbake til nyhetsoversikten _______________________________________________________________________


En hyggelig hilsen fra pilegrimer som gikk fra Tønsberg
07.12.2006 22:14
En takk til Eivind for boka og det arbeidet som er gjort med pilgrimsveien fra Tønsberg til Oslo og Hamar. Vi hadde fryktet at vandringen ville bli som et orienteringsløp og at det ville være vanskelig å finne fram, og at dette ville tatt all vår oppmerksomhet – men slik ble det aldeles ikke!

Denne rapporten kom Pilegrimskontoret i hende for en stund siden, men den er like aktuell for det.
 
Takk for boka som kom i grevens tid for oss. Et par dager senere tok vi toget til Tønsberg.
Her er en liten rapport fra Marit og meg og vandringen fra Tønsberg mot Oslo.
 
Boka di var kjempefin og til god hjelp, takk skal du ha. Jeg kjøpte kartene i målestokk 1:50 000 hos DNT i Oslo og det var kartene til Statens kartverk. Jeg overførte ruta fra boka di til kartene, og jeg vil sterkt anbefale at andre vandrere gjør det samme. Kartene var 1813 I HORTEN, 1813 IV HOLMESTRAND og 1814 III DRAMMEN. I tillegg kjøpte vi OSLO VESTMARK utgitt 1994. Denne kartserien er 1993 utgaven og Statens kartverk opplyser at det er den siste serien de har. Det betyr at den nye E18 ikke er vist på kartene men heldigvis i boka di.

Vel ankommet Tønsberg var det kort vei bort til Vandrerhjemmet hvor vi hadde bestilt et rom og vi skjønte fort at vi var i Norge og ikke langs caminoen da de skulle ha 600 kroner for rommet uten håndklær, såpe, putevar, dynetrekk og ikke aksepterte soveposer, så ta med lakenpose også! Dette er vel hotellpris, men vandrerhjemmet lå jo rett under Mikkelsberg så det var jo praktisk.

Neste morgen startet vi vandringen, det var litt tuklete i begynnelsen da ”Korten” var både et veinavn og navnet på et industriområde og vi visste jo ikke hva ”Semslinna” var for noe. Kartet var til stor hjelp så vi kom etter hvert greit opp til Frodeåsen og da vi så Mikkelsberg skjønte vi at vi var på rett vei. Men akkurat her gikk vi feil, vi fulgte Grevestien til høyre fordi det så riktig ut på kartet, men vi skulle ha tatt til venstre. Hadde vi tatt til venstre hadde vi sikkert kommet rett til Tønsberg tennisklubb, men vi kom etter litt spørring til Eik videregående skole. Det var frikvarter og et par ungjenter fulgte oss til 5.Dammen og heretter gikk det greit. Det hadde vært fint med noen merker de første kilometrene fram til ”Rakåsstien”.
På bokkartet har du Rakås gård, det ble et lite problem for oss fordi kartet har 2 stk Rakkås gård så dette er hva vi gjorde. Vi tok den merkede stien fra det punktet hvor høyspentlinja krysser gårdsveien til Rakkås S og gikk rett øst langs den merkede kulturstien ca 1 km og da dreiet kulturstien rett nord og endte opp ved Kaltvedt gård. Vi vet ikke om dette er den riktige veien som du har tatt med i boka di men det var en flott tur og det var godt merket. Deretter var det plankekjøring helt fram til det store golfområdet og hestesenter før Eskebekk, her var det mange veivalg men ved å se nøye på de gamle alleer og spørre litt gikk det greit.
Det ga en dimensjon til pilgrimsvandringen å vandre gjennom disse utrolig påkostede golf- og hestesenteranleggene.

Vandringen fra Åsgårdstrand til Borre var fantastisk og ved Borre kirke satt vi oss ned utenfor sakristiet hvor jeg leste høyt fra boka di til kona om alt det som skjulte seg inne i kirken.
Mens jeg leste åpnet døren seg og der sto en smilende kateket som ønsket oss velkommen inn, han hadde hørt tekstlesingen og skjønte at det var pilegrimer utafor. Takk kjære kateket for at du tok oss med inn.
Vi vandret rundt i kirken, leste fra boka di, hørte på kateketen og det ble en riktig høytidsstund i kirka. Det var stort for kona å se det nederste feltet i Borrekorset som viser Jesus med seiersfanen nede i helvetet hvor han hentet fortapte sjeler ut. Dette var nok ikke helt i henhold til ”barnetroen” hennes men deilig å se. Det var nok heller ikke etter barnetroen å se et bilde av Gud fader med gullkrone på og med Jesusbarnet på fanget.
Altertavlen var mektig og foran den brukte vi mye tid, kan ikke du skrive noe om den ?
Etter å ha sett den store dåpsengelen er det klart at vi må ta med barnebarna når det er dåp i Borre kirke så de kan se den store vakre og forgylte engelen dale ned fra taket med dåpsfatet i hånda og etter dåpen igjen fly opp til himmelen. Det må være vakkert.
Etter omvisningen i kirka ble kateketen med oss de første kilometerne langs sykkelstien mot Røre gartneri.

Som sagt, resten av vandringen opp til Løvøy kirke gikk greit og etter 26 km kom vi vel fram til Løvøy kapell og til Løvøy camping hvor vi leiet en hytte for natta. Inger, eller var det Ingrid Gundersen skulle ha nøkkel til kapellet. Hun bor rett bortenfor resepsjonen til campingen i et rødt hus på venstre side av veien og hun har nøkkel til kapellet men hun kunne dessverre ikke bli med oss og låse opp så det får være til en annen gang.
Vi var tidlig opp, vasket, ryddet og dro videre via Nykirke (som var stengt) og fram til Smørdal gård. Her traff vi frua hjemme og hun kunne fortelle at hun ikke hadde gått over kloppen de siste 13 åra etter at mannen hennes døde. Hun sa at dette ikke var en elv men heller en liten bekk som man også godt kunne vade over. Dette var virkelig kjempenyheter for oss da vi hadde forstått det slik at dette var en elv som man ikke kunne vade over men heller måtte svømme over. Å gå rundt ville bety en omvei på 4 – 5 kilometer så spør om vi ble glade.

Går man fra hovedhuset på Smørdal gård langs akerdelet rett ned til bekken tar man til høyre ca. 50 meter langs bekken og der lå jommen den gamle kloppen, den var i dårlig stand men både kona og jeg klarte fint å balansere oss over. På den andre siden av bekken gikk vi rett opp bakken slik at vi hadde den røde låvebygningen på høyre side dvs nord for oss og så fulgte vi akerkanten rett fram til asfaltveien. Her tok vi til høyre dvs nordover men det var feil. Vi skulle tatt til venstre dvs sydover og gått sydover et par hundre meter til avkjørselen mot Ø Bakke. Vi gikk feil da det antageligvis er to Håkastad gårder hvor du har vist den ene mens kartet viser den andre Håkastad – dette vet jeg jo ikke men det kan tyde på det.
Etter Ø Bakke var det helt greit fram til Botne kirke og videre til Gullhaug, Li. Skog over Brandåsen og Tyriåsen og ned mot Orebergvannet. Ned mot Orebergvannet stoppet merkingen helt plutselig ved en skogsbilvei som gikk bratt nedover mot Orebergvannet og etter kartstudering ved der som vi trodde Vessetra skulle være dro vi til høyre og endte opp på ”Heia” med flott utsikt ned til Sandbukta. Så det ble retrett til utgangspunktet og så til venstre og etter ca en km kom vi til den riktige grusveien som førte oss fram til Orhus/ Orberg gård. Da vi kom fram dit var vi søkkvåte. Det hadde regnet de siste timene men det var jo ikke så mange timene igjen fram til Sande hvor det skulle være flere overnattingsmuligheter.
Vel framme i Sande fant vi jo ut at Sande pensjonat hadde stengt sine dører for flere år siden og nærmeste overnattingsmulighet var Aanestad motell ca 4 km sør for Sande. Etter nesten 14 timers gange hvorav det meste i regn og 37 km gått, våte til skinnet var vi begge, så her ble det raskt besluttet at drosje de 4 kilometrene fra Sande sørover til Aanestad var akseptabelt selv for en pilegrim.
Vel framme på Aanestad motell fikk vi flott rom til 490 kroner hvor det var dusj og såpe og håndklær, TV og alt mulig også hybelkjøkken med kjøleskap og skaffetøy.
Etter en herlig, lang og varm dusj var det kartstudering og da fant vi ut at vi skulle ha tatt av ved Orberg gård og vandret ned til Holm og Aanestad motell. Hermed er rådet gitt.

Neste morgen skinte solen fra en skyfri himmel og vi vandret fra Sande og videre mot Drammen etter en kort visitt i Sande kirke. Alt gikk greit uten problemer fram til Bragernes kirke hvor vandringen for vår del stoppet for denne gangen. Det ble en del asfalt denne dagen men det var liten eller ingen trafikk og vandringen var helt toppers fra Bjørnerud opp til Skoger gamle kirke, videre over Skoger nye kirke og over Risdalsåsen, Austadmarka og ned til Drammen, det eneste problemet var sola.
Det var faktisk bedre å vandre i regn og overskyet vær enn i sola, særlig for en med hudkreftproblemer så det ble å dekke seg til så godt en kunne.

Da vi kom til Skoger gamle kirke var den stengt men etter et par minutter stoppet en traktor opp og inn kom kirketjeneren som gjerne ville vise oss omkring så det ble ny høytlesing fra boka di. Tro det eller ei men da vi satt utenfor den låste nye Skoger kirke stoppet den samme traktoren opp og den samme kirketjeneren dukket opp og låste oss inn slik at vi kunne se den nye Skoger kirke. Bildet over alteret viser Jesus og døperen Johannes og det var artig å se at Johannes har kamskjellet i hånden og bruker det som øsekar – visste du det ?
Jeg har en sønn som bor i Tranby derfor ble det overnatting der. Vi hadde tenkt å vandre fram til Mariakirken men slik gikk det ikke. De nære oppgaver og problemer blir for nære når man vandrer langs pilegrimsveier i nærheten av der man bor viste det seg.
 
Vi gikk feil et par ganger og merkingen kunne selvsagt vært bedre enkelte steder men det ble en flott tur som vi ikke ville være foruten og anbefaler den på det varmeste.
Tenk om de kommuner som pilegrimsveien går gjennom kunne bruke litt ressurser på merking og finne fram et par egnede overnattingssteder. Slik det er nå er dagsetappene på 26 km, 33 km og 29 km. Med pauser går vi i snitt 3 km i timen så det blir lange økter. Får man problemer med å finne fram blir det jo enda lengre økter og jeg kan se behovet for enkle  overnattingssteder gjerne på gårder eller ”Skihytta” som du nevner.

Marit og Rolf fra Valdres










Nyttige guidebøker
fra Pilegrimskontoret

Noen spanske vandringsveier

Guidebøkene fra Verbum


Camino Frances på norsk


De spanske nordveiene


Camino Portugues


Oslo-Nidaros


Oslo-Nidaros på engelsk


Via Francigena, del 2


Husk pilegrimspass til vandringen
 


Luthens litteratur
Pilegrim ved verdens ende


Skjærgårds-
historier fra Nøtterøy


Selja, Sunniva-
kulten og pilegrimsmålet



Pilegrimsfellesskapet St. Jakob, Norge Huitfeldtsgate 11, 0253 Oslo, Tlf 22 33 03 11
Feil og kommentarer kan meldes nettredaktør.