Tilbake til start
Velkommen
Bli medlem!
Klikk her!
24. november 2017


Hovedmeny
Om Pilegrimsfellesskapet St Jakob
Pilegrimsvandring i Norge
Overnattingsguider
Pilegrimsvandring i Spania
Anbefalte nettsteder
Anbefalt litteratur







Web-kamera
Santiago de Compostela:
 

Fra Obradoiro-plassen foran katedralen i Santiago de Compostela.
Klikk for større bilde og valg av andre motiv












ANNONSER

Aktiv ferie og pilegrimsvandringer - på sykkel eller til fots - prøv:









Bente Berg
Gunnar Hokstad:

Caminominner





Anne Kristin Aasmundtveit:
Alle mine veier -
en pilegrims vandring








NB: Pilegrimskontoret i Huitfeldts gate 11 holder stengt mandag 27 november
Siste Åpent hus:
En portugisisk festaften
med Gry!

       
Tilbake til nyhetsoversikten _______________________________________________________________________


Ikon og pilegrim
27.11.2006 22:14
Det begynner å bli noen år siden nå at gamle russiske helgenbilder, ikoner, ble kalt ”sorte fjeler.” Navnet kom nok av at de virkelig var sorte, slik sot og skitt gjennom århundrene hadde leiret seg av på dem. Men det fortalte også noe om holdningen: ovenfra og ned.

Så begynte man å interessere seg for ikonen, fikk fjernet det sorte, og så oppdaget man at de heller ikke var fjeler bare, men kunstverker av en uanet skjønnhet. Her gjorde restauratørene et arbeide av stor betydning, men det var likevel ikke deres avdekningsarbeide som var det vanskeligste og viktigste. Det måtte nemlig en avdekning til også i publikums sinn før ikonene kunne komme til syne. Det som måtte bort, var troen på at samtidens (eller kanskje helst den nærmeste fortids) kunstsyn var det selvsagt riktige. For å si det enkelt: man måtte holde opp å tro at vinklene var ”gale” fordi ikomalerne ikke greide  å ”gjengi virkeligheten”, man måtte ikke lenger ta det for gitt at figurenes underlige geberder skyldtes manglende innsikt i armers og bens bevegelser, og endelig: man fikk straks fri seg fra forestillingen om ikonmalerne som etterlignere, kunstnere som ikke kunne være originale. Altså: av med brillene. Nå er dette langt på vei skjedd for ikonenes vedkommende, de er jo blitt høyeste mote. Likedan er skjedd med vikingtiden. Den er ikke lenger en del av den mørke barbariske middelalder.
 
Men hva med pilegrimhistorien. Kanskje trenges en sinnets renselse også her?
 
I hvert fall trenger vi hjelp, men slik hjelp har ikke vært lett å finne, aller minst her i landet.
 
Nå er det imidlertid en endring på gang. I ti år har Pilegrimsfellesskapet St. Jakob arbeidet med å forandre denne sørgelige situasjonen. En av fellesskapets viktigste oppgaver er å rive av oss de brillene som vi hittil har betraktet pilegrimsfenomenet med. Manges syn har nemlig i altfor høy grad vært bestemt av uvitenhet og fordommer.
 
Fellesskapets arbeid er skritt for skritt å kartlegge sammenhenger. Det er mye en søkning etter betydning, et betydning som står i et sammenheng med et større hele. Det komplekse kulturstudium hvor åndslivet i sin helhet trekkes inn og ordnes, er en møysommelig oppgave. Men det er bare det som kan gi det rette syn inn i dybdene av svunne tiders kulturminner. I norsk vitenskap har middelalderens pilegrimstradisjon nærmest vært fortiet, den som ikke tror meg kan bare ta en hvilken som helst lærebok i historie eller kristendom, og se hva som står der.
 
Eivind Luthen









Nyttige guidebøker
fra Pilegrimskontoret

Noen spanske vandringsveier

Guidebøkene fra Verbum


Camino Frances på norsk


De spanske nordveiene


Camino Portugues


Oslo-Nidaros


Oslo-Nidaros på engelsk


Via Francigena, del 2


Husk pilegrimspass til vandringen
 


Luthens litteratur
Pilegrim ved verdens ende


Skjærgårds-
historier fra Nøtterøy


Selja, Sunniva-
kulten og pilegrimsmålet



Pilegrimsfellesskapet St. Jakob, Norge Huitfeldtsgate 11, 0253 Oslo, Tlf 22 33 03 11
Feil og kommentarer kan meldes nettredaktør.