Tilbake til start
Velkommen
Bli medlem!
Klikk her!
25. november 2017


Hovedmeny
Om Pilegrimsfellesskapet St Jakob
Pilegrimsvandring i Norge
Overnattingsguider
Pilegrimsvandring i Spania
Anbefalte nettsteder
Anbefalt litteratur







Web-kamera
Santiago de Compostela:
 

Fra Obradoiro-plassen foran katedralen i Santiago de Compostela.
Klikk for større bilde og valg av andre motiv












ANNONSER

Aktiv ferie og pilegrimsvandringer - på sykkel eller til fots - prøv:









Bente Berg
Gunnar Hokstad:

Caminominner





Anne Kristin Aasmundtveit:
Alle mine veier -
en pilegrims vandring








NB: Pilegrimskontoret i Huitfeldts gate 11 holder stengt mandag 27 november
Siste Åpent hus:
En portugisisk festaften
med Gry!

       
Tilbake til nyhetsoversikten _______________________________________________________________________


Pilegrimene - av Sigrid Undset
23.10.2006 23:37
...De store valfarter gik til Canterbury og til Rom og til Nidaros, og folk som ikke hadde tid eller raad til at gjøre de lange reiser, drog til de nærmeste hellige kilder og valfartskirker; der var en masse slike lokale helligdommer i alle land.

Men de fleste folk syntes vel, de maate faa gjort en lang pilgrimsferd en gang i sit liv i det mindste, saasandt de kunde se sig raad med det. Men Hvis man tenker sig middelalderens pilgrimstog som skarer først og fremst av bodfærdige som søker syndsforlatelse og syke som vil be om helbredelse, faar man et forkjært billede av hele færdselen. -
 
Tilsynelatende reiser de alle først og fremst for at reise - gjøre denne turen nu da aaret og veiret indbyr til det. Og det var vist altid for de aller fleste deltagere i pilgrimstogene grund nok - de hade faat reiselysten i sig, de kjendte trang til at komme bort fra alt det tilvante og hverdagslige en stund, men saa synte valfartsstederne sig som naturlige maal for en saan reise.
Bøker fra den tid, som gir opplysning om pilgrimsveiene, gjør da ogsaa opmerksom paa alle mere kjendte helligdommer og relikvier som kan besees paa ruten. Der er etpar slike "reisehåndbøker" paa islandsk ogsaa. Men de vender sig gjerne til pilgrimmen som turist - det aandelige utbytte han kan faa av valfarten, faar han selv sørge for.
Tidens natursans og naturglæde er ung og frisk. Ut av vore egne stedsnavner helt fra de ældste tider lyser glæden ved at se, finde det karakteristiske ved en gaards beliggenhet eller ved et elvedrags mæle - og glæden ved at uttrykke det sete i et rammende navn. Senere utigjennem middelalalderen dukker de smaa, vignetagtige naturstemninger op, i norrøn literatur som i hele Europas literatur ellers.
Efter vort skjøn kan nok disse naturbilleder synes ensformige og konventionelle eller miniatyragtige mangen gang. Men det store landskapsmaleri, helhetsynet av et landskap, det dukker ikke op hverken i billedkunsten eller i literaturen, førend folk er blit saa meget bymennesker, saa de tar til at længte efter landet og drømme om "naturlivet" som om et tapt paradis. - Denne utviklingen var forresten begyndt alt mot slutten av den periode som lærebøkerne kalder middelalderen.
 
...Folk som kom til Nidaros til Olavsfæsten stod ikke utenfor domkirken og stirret paa et verk som talte et fremmed formsprog. I Norges mest bortgjemte bygder var det samme sproget kjendt overalt, hvor folk forsøkte at gjøre sine huser og bur og bohave vakre først og fremst ved at gi dem den gode og hensigtmæssige form og ved at arbeide dem haandverksmæssig og omhyggelig. Domkirkens billedhuggere og smaagutten som prøvet sig frem med tollekniv og øks stod ikke hverandre fjernere end barnet som begynder at snakke og mestrene for et folks ypperste digterverker, det er det samme morsmaal de bruker. Som alle levende morsmaal hadde ogsaa middelalderens formsprog sine røtter paa mange kanter. - Kirkemusikken hadde tat op i sig melodistof fra mange folkeslag, og ekko av middelalderens liturgiske sang klinger igjen i vore folkemelodier. Man gjør sig nemlig ogsaa skyldig i en misforstaaelse, hvis man tror, folket i middelalderen skjønte ikke gudstjenesten, fordi den var paa latin. I den katolske kirke er gudstjeneste og religionsundervisning to forskjellige ting; hjemme i sognekirken kan det være hensigtsmæssig at presten bruker søndag morgen til begge deler - præker, før han og menigheten sammen feiret messen.
Men ved de store kirkefester er det forutsætningen at alle kristne som er tilstede tar aktiv del - ber og tilber. Norske pilegrimmer som gjorde valfarter til utlandet, og utlendinger som kom til Nidaros for at gjeste St. Olavs helligdom, de hadde naturligvis hele en utenlandsreises oplevelser. Men reisens maal var ikke et utenlandsk, et fremmed sted - det var et stort hjem, som rummet hele kristenheten, og ut og ind av dette hjems dører færdedes de som elsket hjemmet og de som ikke vilde eller kunde holde husfreden og de som aldrig tænkte noget større over sit forhold til hjemmet, men tok det som en kjendsgjerning, det var der nu engang - .
...Fra Nidaros til Sicilien og Spanien, fra Canterbury til Jerusalem stod domkirkerne - med billeder i stenen av livets yrende mangfoldighet. Paa portalerne er der hugget ind scener av Guds aapenbaringshistorie paa jorden, facaderne bærer rækker av fyrstelig værdige helgenskikkelser, paa alle bærende og baarne deler av bygningen ler englehoder og djævlemasker flirer og det vrimler med billeder av mennesker, unge og gamle, mænd og kvinder, sure fjæs, djerve mandsansigter, forklarede unge aasyn smiler indi kapitælernes løvverk og griner frem under slutstener. Mot de vidtaapne porter strømmer paa festdagene hele vrimmelen av sunde og syke, retfærdige og uretfærdige, fornøielsesreisende og bodgjører - alt som var ute og gjorde pilgrimsfærd.
 
Hentet fra Den norske Turistforenings Årbok, 1930.
(artikkelen er litt forkortet)










Nyttige guidebøker
fra Pilegrimskontoret

Noen spanske vandringsveier

Guidebøkene fra Verbum


Camino Frances på norsk


De spanske nordveiene


Camino Portugues


Oslo-Nidaros


Oslo-Nidaros på engelsk


Via Francigena, del 2


Husk pilegrimspass til vandringen
 


Luthens litteratur
Pilegrim ved verdens ende


Skjærgårds-
historier fra Nøtterøy


Selja, Sunniva-
kulten og pilegrimsmålet



Pilegrimsfellesskapet St. Jakob, Norge Huitfeldtsgate 11, 0253 Oslo, Tlf 22 33 03 11
Feil og kommentarer kan meldes nettredaktør.