Tilbake til start
Velkommen
Bli medlem!
Klikk her!
25. november 2017


Hovedmeny
Om Pilegrimsfellesskapet St Jakob
Pilegrimsvandring i Norge
Overnattingsguider
Pilegrimsvandring i Spania
Anbefalte nettsteder
Anbefalt litteratur







Web-kamera
Santiago de Compostela:
 

Fra Obradoiro-plassen foran katedralen i Santiago de Compostela.
Klikk for større bilde og valg av andre motiv












ANNONSER

Aktiv ferie og pilegrimsvandringer - på sykkel eller til fots - prøv:









Bente Berg
Gunnar Hokstad:

Caminominner





Anne Kristin Aasmundtveit:
Alle mine veier -
en pilegrims vandring








NB: Pilegrimskontoret i Huitfeldts gate 11 holder stengt mandag 27 november
Siste Åpent hus:
En portugisisk festaften
med Gry!

       
Tilbake til nyhetsoversikten _______________________________________________________________________


Reise til det Hellige Land.
22.10.2006 22:22
Fredrik Hasselquist: Iter Palaestinum eller Reise til det Hellige Land. Foretatt i årene 1749 til 1752. Utgitt av Carl Linnaeus 1757. Ny utgave ved Bokforlaget Redivina. Stockholm 1969. Det kapitlet er oversatt av Karin Bakken.

For noen år siden kom jeg over en liten bokskatt; nemlig ”Reisen til det hellige land”av Fredrik Hasselquist (1722-1752) som var elev av Linné. Fredrik Hasselqvist dro til Midtøsten i 1749  for å samle  flora og fauna . Han brant for prosjektet, men helsen hindret ham å sluttføre oppgaven. Han besøkte Smyrna, Alexandria, Kairo og Damiette. På sin ferd var han også innom pyramidene, han studerte de gamle kongegravene, men la likeens veien om Palestina og Jerusalem. 
Fredrik Hasselquist var en forsker av sin tid godt forankret i opplysningstidens krav til fornuft og empiriske tenkning. Men som så mange andre intellektuelle i sin samtid hadde han også en dragning til troens mystiske og alderdommelige verden. Han legger ikke skjul på at han mislikte den gamle overtro, men likevel oppsøker han de gamle gudshus, nysgjerrig, betraktende, reflekterende (og ganske fordomsfull), som den rettroende protestant han var. Uansett gir han en levende skildring av et 1000 år gammelt påskeunder. 
 
                        1751. JERUSALEM. April
...Grekere, armenere, syrere og koptere, som alle følger den julianske kalenderen, feiret sin påskeaften den 17. Klokken to etter middagen gikk vi for å se den legendariske Hellige ilden, et av de besynderligste opptog som kan skues ved noen gudstjeneste. Alle disse slags kristne tror at det på påskeaften stiger opp fra den hellige grav en unaturlig ild, som de kaller hellig. De tror at prestene deres, ved et mirakel, nedkaller den fra himmelen på denne dagen. En prest fra hver sekt går klokken to inn i den hellige graven. Den greske går inn i selve det innerste kammeret og de andre tre går inn i et kapell bak dette, og som tilhører kopterne. Der ber de alle samme bønn, og folkemengden betrakter ilden som et resultat av bønnen. I koret rundt graven gjennomfører imidlertid grekerne, de aller mest ordentlige kristne i hele verden, en rekke opptog, nøyaktig slik som deres forfedre beskriver ved fine bakkanaler og avgudstjenester. Gutter hopper, danser, skriker, forestiller døden og oppstandelsen og tusen andre galskaper, slike som inderne ikke skulle kunne gjøre foran sine pagoder. Dette gjør de, som de sier, for å varme opp jorden der ilden så mye lettere kan komme frem.

Klokken fire startet en prosesjon av alle tre nasjonene, og en liten stund senere ble det båret en liten oljelampe ut fra graven som skulle være tent på av den hellige ilden. Det var i dette øyeblikket man med god grunn kunne si at man så ødeleggelsens vederstyggelighet stå i det hellige rommet. Det ble en fekting med fakler og bluss, for hver og en ville tenne sin med den hellige ilden, noe som avstedkom verre og mer vederstyggelig spetakkel enn man kan finne på et torg eller en åpen scene. Det mest fornøyelige var å se hvordan tyrkerne behandlet grekerne ved denne deres høytid. Bortimot tolv kraftige og sterke menn stilte seg opp foran inngangen til graven. Noen med pisker, andre med kjepper, og uten hensyn til stor eller liten, høy eller lav, åndelig eller verdslig, gikk de resolutt løs på den tilstormende mengden. Ikke engang bispekåpen ble spart, for da den greske biskopen ble båret ut av graven på skuldrene til sine tilhørere med den hellige oljelampen i hendene, fikk han uforvarende et kraftig slag av en kjepp over den ene hånden. Disse må likevel tåle denne behandlingen, og det med glede, forblindet av overtro som de er. Men om ikke denne institusjonen hadde vært på tyrkernes side og kommet volden i forkjøpet så mye som mulig, hadde aldri denne seremonien kunnet foregå uten alvorlige ulykker. Frankerne eller latinerne betrakter de øvrige sektenes overtro med forakt, og de som bruker sin fornuft, gjør det samme. Men her må en dum allmue underholdes med en forutbestemt overtroisk innbilning, og det er sant at av grekere ville det komme mindre enn ti pilegrimer per år, i stedet for 1000er nå, om det ikke var for å se den hellige ilden, for å la den stryke seg over ansiktet, (og kvinnene over brystene), for å la svi av noe av sine knebelsbarter og skjegg der, å helliggjøre seg.

En annen sterk drivkraft til deres pilegrimsreise er å vaske seg i Jordan, hvis vann ikke er mindre helligende enn det andre elementet. Å være den første som tar imot den hellige ilden fra biskopen, er en viktig ting, og følgelig kostbar på et sted der helligdommer har en høy pris. En rik kjøpmann melder seg til oppgaven, som oftest en armener eller syrer. Ettersom grekerne for det meste er fattige. Kjøpmannen går inn i det ytterste kammeret hvor biskopen gir ham den første ilden i fakkelen hans fra oljelampen som biskopen har tent ved den hellige ilden i det innerste kammeret. For tre år siden betalte en armener fra Persia den første ilden med 30 000 sequiner, en sum som antagelig aldri er blitt gitt for noe svar fra Delfis orakel. Slike inntekter fordeles mellom de fire klostrene til deres underhold, så det er klart at det å opprettholde overtroen er viktig for dem. Latinernes eller de romersk-katolskes kloster St. Salvator i Jerusalem, er det mektigste og rikeste. Det eies av fransiskanermunker av Observatin-ordenen som er sammensatt av alle slags europeiske katolske nasjoner. Deres antall er betydelig, men varierer med tiden. Man kan alltid regne rundt hundre, mer eller mindre, lekmenn og geistlige. De blir der i tre år, med unntak av spanjolene som er fri til å bli der i seks. Formennene deres er Guardian, Vikaren og Prokuratoren. Den første av disse er alltid italiener og sitter i stillingen i seks år, den andre er franskmann og den tredje spanjol. Det er den sistes arbeid som er det viktigste, for det er han som har ansvaret for driften, både av den hellige graven og av klosteret, og han har følgelig hånd om minst en halv million pund per år. Så mye kan Den hellige graven og klosterets inntekter beregnes til, men bare en ubetydelig del settes av i reserve. Inntektene kommer av almisser, det meste fra Spania og Portugal, fra de folkeslag som lar barbarene ødelegge handelen sin og røve i sitt eget land uten å bruke en piaster til avstraffelse av dem. De sender hvert år en betydelig sum til Jerusalem for å bli slukt av tyrkerne, deres argeste fiender, og av munker, disse unyttige innbyggerne i Europa, og helt unødvendige i Jerusalem der de vitterlig ikke gjør det skapte grann for kristenheten, om man ikke vil tro at deres andektige steinkyssing han en skjult virkning. Frankrike gir bare litt. Et folk som har lært å tenke, avstår med tiden fra urimelig bruk, men oppgir det heller ikke hodekulls for ikke å pådra seg ubehageligheter. Franskmennene har siden kong Ludvig den helliges tid kommet på helt andre tanker enn korstog og offer for Jerusalem. Fra Tyskland er gavene til den hellige graven sparsomme. Primum quae necessaria, deinde quae opus funt var kirkens lov, fortalte en tysk munk meg, og sto i veien for veldedighetsarbeid i dette landet. Blant polakkene, som er ivrige katolikker, er det aldri spørsmål om almisser og sjelden om pilegrimer.

Da jeg den 18. tok farvel med den armenske patriarken, sendte han meg til sin egen kirke, St. Jacob, i klosteret hans for å se dens utsmykninger. Disse er severdige. De er utvilsomt de rikeste og mest kostbare som finnes i noen kirke i Østerlandene, og kan muligens måle seg med kristenhetens støste og rikeste kirker. De består av korkapper, biskopsluer, messehagler, kalker, biskopsstaver, monstranser m. m. En del av rent gull og de øvrige av forgylt sølv, alt rikelig forsynt med edle stener. Prestenes ornater er alle av de prektigste indiske stoffer, og for en stor del utsmykket med dyre stener. Kirkens lamper, som alle er av sølv og vakkert utførte, opphengt i pen orden, utgjør også en stor sum. Alle disse prydgjenstandene ble i dag plassert på sitt store bord i koret for å vises frem for menigheten på St. Jacobs fest. Latinernes utsmykninger er prektige og kanskje utført med bedre smak, men de innrømmer selv at armenerne overgår dem i rikdom. Grekerne når ikke opp i sammenligning med noen av dem.










Nyttige guidebøker
fra Pilegrimskontoret

Noen spanske vandringsveier

Guidebøkene fra Verbum


Camino Frances på norsk


De spanske nordveiene


Camino Portugues


Oslo-Nidaros


Oslo-Nidaros på engelsk


Via Francigena, del 2


Husk pilegrimspass til vandringen
 


Luthens litteratur
Pilegrim ved verdens ende


Skjærgårds-
historier fra Nøtterøy


Selja, Sunniva-
kulten og pilegrimsmålet



Pilegrimsfellesskapet St. Jakob, Norge Huitfeldtsgate 11, 0253 Oslo, Tlf 22 33 03 11
Feil og kommentarer kan meldes nettredaktør.