Tilbake til start
Velkommen
Bli medlem!
Klikk her!
25. november 2017


Hovedmeny
Om Pilegrimsfellesskapet St Jakob
Pilegrimsvandring i Norge
Overnattingsguider
Pilegrimsvandring i Spania
Anbefalte nettsteder
Anbefalt litteratur







Web-kamera
Santiago de Compostela:
 

Fra Obradoiro-plassen foran katedralen i Santiago de Compostela.
Klikk for større bilde og valg av andre motiv












ANNONSER

Aktiv ferie og pilegrimsvandringer - på sykkel eller til fots - prøv:









Bente Berg
Gunnar Hokstad:

Caminominner





Anne Kristin Aasmundtveit:
Alle mine veier -
en pilegrims vandring








NB: Pilegrimskontoret i Huitfeldts gate 11 holder stengt mandag 27 november
Siste Åpent hus:
En portugisisk festaften
med Gry!

       
Tilbake til nyhetsoversikten _______________________________________________________________________


"Gå" - Eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv
12.10.2006 22:49
Tomas Espedals bok «Gå» (Gyldendal) er både en roman, en reiseskildring og et essay. Kåre Bulie karakteriserer boken som en florlett, men sjarmerende spasertur.

Espedal føyer seg inn i rekken av de etter hvert tallrike norske fiksjonsforfatterne som skriver tett på eget liv og egen «virkelighet» - så tett at det er vanskelig å skille forfatteren selv og bokas jeg-forteller, som er en forfatter som ikke sjelden refererer til detaljer og opplysninger som gjør ham påfallende lik Tomas Espedal og hans forfatterskap.

I «Gå», som handler om akkurat det tittelen lover, legger hovedpersonen ut på stadig nye reiser til fots. Iført det lett komiske antrekket dress, skjorte og Dr. Martens-støvler, går han mellom Vestlandets fjorder, langs Paris' bulevarder, i Hellas' fjell og Tyrkias storbygater.


Gå og skrive
Samtidig husker han tilbake til tidligere spaserturer, og reflekterer rundt nettopp det å gå. Å gå handler om ensom-, rastløs- og hjemløshet, om å bryte opp og legge noe bak seg, glemme og starte på nytt. Men en gåtur har også alltid en ende og et sted å komme fram til. I vårt samfunn kan det å legge ut på månedslange reiser til fots også betraktes som en protest mot å slå rot og høre til.

Jeg-fortelleren bryter opp fra et forhold, sliter med å skulle innordne seg en fast jobb og et konvensjonelt familieliv: «Jeg har valgt annerledes, har gjort opprør, skrevet og utgitt bøker; jeg har reist og gjort mange ville ting, men jeg har aldri hatt et yrke», forteller han. I det later det til å ligge både en sorg og en stolthet, en idé om frihet, men tap av «hjem» og kjærlighet.


Gåingens idéhistorie
I bokas mer essayistiske partier, som av og til kan nærme seg sitatmosaikken, utforsker fortelleren gåingens idé- og litteraturhistorie, fra Aristoteles til Bruce Chatwin: Rousseau, Kierkegaard, Hölderlin og Thoreau. Ideen om å gå, som i hovedsak er en romantisk forestilling, er blitt knyttet både til renselse, forandring, kreativitet og frihet.

Fortelleren er selv utpreget romantisk anlagt, og bruker mye plass på å beskrive landskapene han beveger seg i. Han reflekterer over utviklingen av norske bygder, og undrer seg fornøyelig over hvorfor nedleggelsen av norsk landbruk ikke møtes med samme nostalgiske klagesang blant de intellektuelle som nedleggelsen av norsk industri. Samtidig knytter han det å skrive sammen med det å gå. Han reflekterer over reising, litteratur og sin egen skriving - over virkelighet, fiksjon og «sannhet»- og forteller om at han er i ferd med å skrive ei bok som handler om å gå.


Pilegrimsferder
Gåturene til Heideggers hytte og Rimbauds barndomshjem bærer også preg av å være pilegrimsferder til fortellerens gå- og skrivehelter.

Rimbaud later til å være fortellerens ideal: «Den unge gutten som ville gjøre opprør, som ville reise bort, gå ut, som ville leve den frie friheten. Den unge gutten som ville skrive. Som ville leve et vilt og poetisk liv».

Underveis møter også fortelleren og hans gåvenn både horer og hippier. Teksten er florlett og slentrende, men hovedpersonenes refleksjoner og deres spaserende opprør mot «A4-livet» kan også nærme seg klisjeen og den trøttende moralismen: «Vi er blitt rikere og bygger dårligere», «Vi ser for mye på fjernsyn og leser for mange aviser og lar oss påvirke for mye av dumhet».

Minst like glad som i å gå er fortelleren i å innta alkohol i store mengder - han knytter også det å gå til det å drikke - og igjen og igjen forteller han om ølet, vinen og brennevinet han drikker. Selv om man kan gå lei av det, er «Gå» blitt en sjarmerende bok.










Nyttige guidebøker
fra Pilegrimskontoret

Noen spanske vandringsveier

Guidebøkene fra Verbum


Camino Frances på norsk


De spanske nordveiene


Camino Portugues


Oslo-Nidaros


Oslo-Nidaros på engelsk


Via Francigena, del 2


Husk pilegrimspass til vandringen
 


Luthens litteratur
Pilegrim ved verdens ende


Skjærgårds-
historier fra Nøtterøy


Selja, Sunniva-
kulten og pilegrimsmålet



Pilegrimsfellesskapet St. Jakob, Norge Huitfeldtsgate 11, 0253 Oslo, Tlf 22 33 03 11
Feil og kommentarer kan meldes nettredaktør.