Tilbake til start
Velkommen
Bli medlem!
Klikk her!
25. november 2017


Hovedmeny
Om Pilegrimsfellesskapet St Jakob
Pilegrimsvandring i Norge
Overnattingsguider
Pilegrimsvandring i Spania
Anbefalte nettsteder
Anbefalt litteratur







Web-kamera
Santiago de Compostela:
 

Fra Obradoiro-plassen foran katedralen i Santiago de Compostela.
Klikk for større bilde og valg av andre motiv












ANNONSER

Aktiv ferie og pilegrimsvandringer - på sykkel eller til fots - prøv:









Bente Berg
Gunnar Hokstad:

Caminominner





Anne Kristin Aasmundtveit:
Alle mine veier -
en pilegrims vandring








NB: Pilegrimskontoret i Huitfeldts gate 11 holder stengt mandag 27 november
Siste Åpent hus:
En portugisisk festaften
med Gry!

       
Tilbake til nyhetsoversikten _______________________________________________________________________


Pilegrimsveiene sett fra kirkens ståsted
26.07.2006 10:31
Et pilegrimsliv er i ferd med å vokse fram langs de offisielle pilegrimsveiene, men også langs andre veier og tråkk. En pilegrimsspiritualitet er i ferd med å ta form.

Utdrag fra Finn Wagles hilsningstale ved seminaret i Erkebispegården i Trondheim
Pilegrimsveiene mot Nidaros
18.-19. april 2005

Men:

-         Flere steder er rutene i ferd med å gro igjen. Det er altså et permanent behov for rydding og merking, i en stadig kamp for å tydeliggjøre pilegrimsveien. Den kampen tar aldri slutt!

-         Det er langt igjen før vi har de sælehus vi trenger for å gi pilegrimene rimelig overnatting underveis og med passende avstand mellom sælehusene. Under visitasene forsøker jeg å oppmuntre til at også private åpner sine dører for pilegrimer som kommer forbi. Også det handler om å tydeliggjøre at ingen av oss lever for seg selv.....

-         Det er langt igjen før alle menigheter langs ledene står frem og ønsker pilegrimene velkommen. Det handler om betydningen av åpne kirker underveis. Det handler også om informasjon om hvordan det er mulig å komme inn i stengte kirker, tilgjengelig på flere språk. Det er også viktig å legge til rette for et enkelt pilegrimsliv i kirkene, for pilegrimer som ønsker dette.

-         Ikke alle menigheter er bærere av den nødvendige entusiasme for pilegrimssaken. Bispevisitasene alene kan ikke gjøre noe med dette. Vi trenger en koordinerende kraft rundt omkring i bispedømmene som kan sikre at pilegrimsveiene faktisk henger sammen.

Pilegrimsveier og pilegrimsliv - et nasjonalt anliggende

Det vi i fellesskap bør være opptatt av er bl.a. følgende: Hvordan kan vi organisere arbeidet framover, for å tydeliggjøre at det handler om et felles, permanent engasjement for en felles sak – nemlig pilegrimsveiene og livet langs pilegrimsveiene.

Det årene siden 1997 har lært oss, er bl.a. dette: Skal pilegrimsveien tydeliggjøres som en sammenhengende vei, må det tas noen overordnede grep, på tvers av kommuner, menigheter og entusiaster. Ut av dette seminaret må det komme en idé om hvordan arbeidet kan føres videre som et nasjonalt arbeid, hvor de sentrale aktører finner sammen i et forpliktende samarbeid, ut fra denne tanke: for ingen av oss lever for seg selv...

Jeg skal ikke antyde noen svar på denne utfordring, bare forsøke å stille den med tilstrekkelig skarphet, for sakens egen skyld. Det jeg så i tillegg vil peke på, er behovet for en nasjonal kirkelig satsing også mer formelt enn det som i dag er tilfelle. Pilegrimsutvalget i Nidaros har tatt mål av seg til å fylle en slik nasjonal funksjon og gjør det på en god måte. Men Den norske kirke på sentralt nivå har foreløpig ikke tatt stilling til saken. Det må nå skje. Først da vil pilegrimssaken også kunne synliggjøres i kirkens forpliktende strategier og planer.

Et par ord om etableringen av Nidaros pilegrimsgård skal også nevnes i denne sammenheng. Alt tyder nemlig nå på at Kirken kommer til å overta Forsvarets befalsmesse på Marinen, med overnattingsplasser og forpleiningskapasitet til rundt 50 personer. I disse dager er vi i ferd med å gjennomtenke hva dette stedet skal kunne brukes til. Med navnet Nidaros Pilegrimsgård er det allerede angitt et hovedperspektiv på bruken: Vi ønsker å styrke Nidaros som et pilegrimssenter, ikke bare nasjonalt, men også på nordisk og internasjonal basis.

Med de nye rammebetingelser får vi også helt nye muligheter til å ivareta pilegrimene som når fram til Nidaros, om de nå har vandret den lange veien, eller bare det siste stykket inn mot pilegrimsmålet.

Pilegrimslivet - de brede alliansers liv

Ofte får vi høre at det er kirkens ansvar å ta seg av det levde liv langs pilegrimsveiene. Til det vil jeg svare: Ikke kirkens ansvar alene. Pilegrimslivet er i virkeligheten de brede alliansers liv. Og det er viktig at det også synliggjøres som de brede alliansers liv, i et bredt samarbeid lokalt mellom kirken, andre kulturaktører og friluftsinteresser.

Jeg vil gjøre det ved å forsøke å nærme meg spørsmålet: Hva er en pilegrimsvei? En pilegrimsvei er for det første en sammenhengende vei. Den fører til et mål, til et hellig mål. Pilegrimsveiene mot Nidaros fører til Nidarosdomen, Kristkirken i Nidaros, helgenkongens gravkirke. Det gjør pilegrimsveien til en hellig vei, til en vei som tydeliggjør hva livet handler om for oss alle, nemlig reisen hjemover til Gud, uttrykt i det jeg vil kalle et stykke jordvendt fromhet. Vi rydder og merker våre pilegrimsveier for å skape rom for det liv som handler om jordvendt fromhet.

Vi tilhører en kultur som har vært flinkere til å studere skaperverket gjennom stjernekikkert og mikroskop enn å lytte til sangen, skaperverkets lovsang og skaperverkets klagesang. Som pilegrim fornemmer du at ditt liv er en del av dette skaperverk som uopphørlig synger lovsangen, men også klagesangen: For ingen av oss lever for seg selv.... Ja,  underveis blir du selv en del av denne sangen.

Som pilegrim får du oppdage helheten:

Jorden er en vev uten sømmer som ingen har rett til å rive i stykker.

Som pilegrim får du sanse helligheten:

En hellig duft hviler over alt som er til. Livet skal verdsettes, vernes og elskes.

Som pilegrim får du glede deg over skjønnheten:

Skaperverket eier sin egen rikdom. Ingen ting er bare råvarer. Jordens gaver skal forvaltes med hengivenhet og takk.

Som pilegrim utfordres du til å se sammenhengen:

Ditt liv er innfelt i jordens liv. Alt er gitt deg til låns. Alt skal du overlate til de som følger etter.

Som pilegrim utfordres du til kamp for rettferdigheten:

Moder jord har nok til alles behov, men ikke til alles grådighet. Misforholdet mellom fattig og rik er forakt for menneskeverdet.

Som pilegrim utfordres du til et forsonet liv:

Menneske, du som har makt til å ødelegge jordens vev: Du er kalt til et liv i forsoning!

                                                                                    (Fritt etter Hustavlen, Nidaros 2001)

Vi tilhører en tid som lever ekstremt uforsonlig i forhold til alle de sammenhenger mennesket er innfelt i med sitt liv. Er det en tid som ikke har forstått betydningen av hva apostelen snakker om, når han sier: For ingen av oss lever for seg selv....., så er det vår tid. Jeg spør meg selv: Er det denne uforsonlighet som i så sterk grad hører vår egen samtid som så å si har gitt oss 'tidens fylde'? Er det  dette som er den bakenforliggende drivkraften i vårt brede, alliansebyggende pilegrimsengasjement? Et ønske om å finne tilbake til hva det kan bety at ingen av oss lever for seg selv....

La meg avslutte ved å sitere fra mitt eget forord i Pilegrimsguiden som dekker strekningen fra Hamar til Nidaros. Jeg skrev det etter å ha vandret strekningen fra Oslo til Hamar. Den vandringen gav næring til følgende tanker:

Vi stod i Mariakirkens ruiner, Arne, Dag og jeg og suget inn inntrykket fra Oslos skyline på det andre siden av det indre havnebassenget. Så snudde vi ryggen til byen ved fjorden og begynte pilegrimsvandringen mot Nidaros.

Det var en mandag ved St.Hans-tider i fjor. Lørdag nådde vi Hamar og katedralen på Domkirkeodden. Lenger kom vi ikke det året. Men vi kom mer enn langt nok til å glede oss intenst gjennom et helt vinterhalvår til vandringen videre langs den korsmerkede leden mot Nidaros.

I Hamardomen ble vi møtt av et stort bryllupsfølge. Det ble nesten som en bekreftelse på en voksende fornemmelse underveis langs leden: Alt liv er samliv. Pilegrimsvandring handler om veier til samlivets gleder: Samlivet med Gud, med hverandre, med skaperverket og med oss selv.

Et kirketårn kanskje, som hilser deg velkommen fra det fjerne.

En benk ved kirkemuren som står der og venter akkurat på deg.

En kirkedør som åpner vei til det hellige rom - bare den nå er åpen!

Mennesker som møter deg med vennlighet og gjestfrihet.

Sælehus underveis med seng for din trette kropp.

Korsmerker og piler langs leden som blir til kjære følgesvenner: Du er på rett vei!

Og som en klangbunn under det hele: Den uopphørlige lovsangen fra Guds skaperverk,

noen ganger overdøvet av klagesangen fra vår sårede jord.

Hva må ikke vokse ut av et slikt pilegrimsliv, om ikke tanker i stor takknemlighet over samlivets gleder: Gud, hvor du er god!

Til sommeren fortsetter Dag og jeg fra Hamar mot Nidaros. Kanskje vi treffes underveis?

I alle fall: God tur! Må Gud velsigne din vei og din vandring!

                                                                                    (Fra forordet til Pilegrimsguiden, Oslo 2005)










Nyttige guidebøker
fra Pilegrimskontoret

Noen spanske vandringsveier

Guidebøkene fra Verbum


Camino Frances på norsk


De spanske nordveiene


Camino Portugues


Oslo-Nidaros


Oslo-Nidaros på engelsk


Via Francigena, del 2


Husk pilegrimspass til vandringen
 


Luthens litteratur
Pilegrim ved verdens ende


Skjærgårds-
historier fra Nøtterøy


Selja, Sunniva-
kulten og pilegrimsmålet



Pilegrimsfellesskapet St. Jakob, Norge Huitfeldtsgate 11, 0253 Oslo, Tlf 22 33 03 11
Feil og kommentarer kan meldes nettredaktør.