Tilbake til start
Velkommen
Bli medlem!
Klikk her!
23. november 2017


Hovedmeny
Om Pilegrimsfellesskapet St Jakob
Pilegrimsvandring i Norge
Overnattingsguider
Pilegrimsvandring i Spania
Anbefalte nettsteder
Anbefalt litteratur







Web-kamera
Santiago de Compostela:
 

Fra Obradoiro-plassen foran katedralen i Santiago de Compostela.
Klikk for større bilde og valg av andre motiv












ANNONSER

Aktiv ferie og pilegrimsvandringer - på sykkel eller til fots - prøv:









Bente Berg
Gunnar Hokstad:

Caminominner





Anne Kristin Aasmundtveit:
Alle mine veier -
en pilegrims vandring








NB: Pilegrimskontoret i Huitfeldts gate 11 holder stengt torsdag 23 november
Siste Åpent hus:
En portugisisk festaften
med Gry!

       
Tilbake til nyhetsoversikten _______________________________________________________________________


Olavsfeiringen - en motstrøm
13.07.2006 09:18
Den svenske kultur- og religionshistorikeren Ingemar Lindaräng tror vi undervurderer olavstradisjonens gjennomslagskraft og betydning, dens effekt både innen- og utenlands.

Lindaräng er del av en forskergruppe ved Linköping Universitet som særlig jobber med «kulturarv og historiebruk» innenfor universitetets brede og tverrvitenskapelige forskning på fagområdet «kultur og samfunn». Lindaräng har registrert det han kaller olavsfestdagenes eksplosive vekst de siste årene. Det har gitt ham lyst til å sammenligne vår olavsfeiring med Birgitta-feiringen og prøve å forstå olavstradisjonens forhold til dagens samfunn og vår samtidige kultur og historie. Han ønsker å finne ut hvor levende og sterkt Olavstradisjonen står i den norske bevisstheten. Gjennom deltakelse og observasjon har han studert enkelte av «ritualene» rundt Olavsfestdagene, som pilegrimsvandringer, åpningsprosesjonen og Olavsvaka i Nidarosdomen. Han gleder seg også til forskerdykk i statsarkivet og Olavsfestdagenes arkiver, til foredrag og olsokseminar.
Lindaräng har ikke svarene på hvorfor, men han fascineres av at interessen og oppmerksomheten omkring to katolske helgener i to protestantiske land er styrket gjennom et hundreår som ellers har vært preget av sterk sekularisering. Når interessen og feiringen nærmest eksploderer i dagens sen/postmoderne samfunn, får det nærmest karakter av en slags motstrøm i samfunnet, sier Lindaräng. Samtidig knytter også den blomstrende olavsfeiringen til enkelte strømninger i tiden, og forsterker disse; så som en sterkere historisk interesse, ikke minst middelalderhistorie, en søking etter egen og lokal identitet i en globalisert verden, og en økende interesse for åndelighet, religion og eksistensielle spørsmål. Samtidig kan en festival som Olavsfestdagene også ses på som uttrykk for dagens dels kommersialiserte opplevelsesindustri som ikke minst på sommers tid domineres av festivaler og store, spektakulære arrangementer. Alt dette er selvfølgelig ikke uttrykk for religiøs lengsel, konstaterer Lindaräng. Han har registrert at olsok markeres og feires over store deler av Norge. Ikke alltid eller bare gjennom kirkelige markeringer, men som folkelige samlinger og kulturarrangementer. Og det var vel dels slik olavstradisjonen overlevde reformasjonen, tror han.
- Styrken og kraften i svenskenes Birgitta-jubileum i 2003 overrasket mange, forteller Lindaräng. Det fenget langt utenfor Vadstena hvor Birgitta-klosteret ligger, og ble absolutt en stor nasjonal begivenhet. Samme år som feiringen av 700-årsjubileet for Birgittas fødsel, feiret også en folkebevegelse som det svenske idrettsforbundet sitt 100-årsjubileum. Idrettsjubileet fikk 400 artikler i svensk presse. Birgitta-jubileet over 4000. Dertil 100 utstillinger, 307 teater- og musikkforestillinger, 58 gudstjenester, 296 foredrag, 42 bøker/vitenskaplige skrifter og tre frimerkeutgivelser. Jubileet omsatte også for over 40 millioner kroner.

- St. Olav har vært veldig viktig for den svenske fromhetens historie, og påvirket svensk (kirke)historie, fastslår Lindaräng. Historisk er det også sterke bånd mellom Olavs Nidaros og Birgittas Vadstena. Birgitta selv besøkte Nidaros som pilegrim på 1340-tallet. Sverige har tallrike kirker og kapell viet til Olav. Men fra langt tilbake er det ingen levende olavstradisjon før Nidaros i moderne tid er blitt «gjenoppdaget» som svensk pilegrimsmål, forteller Lindaräng. Stadig flere svensker følger nå i Birgittas spor og tar turen til Nidaros. Blant annet er biskop Martin Lind fra Linköping kommet i spissen for en større gruppe svenske pilegrimer. Biskop Lind skal også delta i dagens Olsokhøymesse.

På samme måte som svenskene opplevde under feiringen av Birgitta, tror Lindaräng at noe av det kirkelige programmet under Olavsfestdagene fungerer som en åpen arena for dagens mennesker av alle slag til «å prøve åndelighet». Man trenger ikke ta stilling eller forplikte seg til noe, men kan la seg fascinere. For eksempel gjennom pilegrimsvandringer som er en «hele-mennesket-opplevelse». Dagens pilegrimer er åpne søkere, de legger ut på en vei som svarer til deres indre behov. Vi trenger slike plasser for «åpen åndelighet», mener Ingemar Lindaräng.

OLE-EINAR ANDERSEN EINAR.ANDERSEN@ADRESSEAVISEN.NO










Nyttige guidebøker
fra Pilegrimskontoret

Noen spanske vandringsveier

Guidebøkene fra Verbum


Camino Frances på norsk


De spanske nordveiene


Camino Portugues


Oslo-Nidaros


Oslo-Nidaros på engelsk


Via Francigena, del 2


Husk pilegrimspass til vandringen
 


Luthens litteratur
Pilegrim ved verdens ende


Skjærgårds-
historier fra Nøtterøy


Selja, Sunniva-
kulten og pilegrimsmålet



Pilegrimsfellesskapet St. Jakob, Norge Huitfeldtsgate 11, 0253 Oslo, Tlf 22 33 03 11
Feil og kommentarer kan meldes nettredaktør.