Tilbake til start
Velkommen
Bli medlem!
Klikk her!
23. november 2017


Hovedmeny
Om Pilegrimsfellesskapet St Jakob
Pilegrimsvandring i Norge
Overnattingsguider
Pilegrimsvandring i Spania
Anbefalte nettsteder
Anbefalt litteratur







Web-kamera
Santiago de Compostela:
 

Fra Obradoiro-plassen foran katedralen i Santiago de Compostela.
Klikk for større bilde og valg av andre motiv












ANNONSER

Aktiv ferie og pilegrimsvandringer - på sykkel eller til fots - prøv:









Bente Berg
Gunnar Hokstad:

Caminominner





Anne Kristin Aasmundtveit:
Alle mine veier -
en pilegrims vandring








NB: Pilegrimskontoret i Huitfeldts gate 11 holder stengt torsdag 23 november
Siste Åpent hus:
En portugisisk festaften
med Gry!

       
Tilbake til nyhetsoversikten _______________________________________________________________________


Dagboksnotater fra en pilegrimsvandring
30.05.2006 08:02
Camino de Santiago er ikke bare Camino Frances, veien til Santiago som "alle" går, den mest kjente fra Roncesvalles til Burgos, over Mesetaen, gjennom Leon og Astorgas, over de to kjente fjellpassene og til slutt gjennom Galicia til Santiago.

Av Liv Marie Lersch

Vi valgte en annen Camino sommeren 2005, den som går langs nordkysten av Spania og som i Oviedo skrår sørvestover gjennom fjell-landskap til den forener seg med Camino Frances i Melide.

Den sterkeste av oss valgte å gå fra Arles i Sør-Frankrike. Men siden dagbokskriveren først kom på i Oviedo, er dagbokbladene fra strekningen Oviedo-Santiago (Camino primitivo), slik de ble skrevet ned underveis.

Onsdag 20.juli:

Pilegrim - enda en gang! Jeg tror det er gått meg i blodet. Jeg gleder meg, det enkle livet med dypt innhold gjør godt.

Buss fra flyplassen i Santander til Oviedo. Som en start på min vandring gikk vi først til katedralen.

Oviedo-Escamplero

12 km, 16.00-19.00. Vær: sol, varmt.

Mye opp og ned, men hyggelige veier og godt å gå. Så høye fjell i sør, den kantabriske fjellkjeden? Veien jeg kjørte med bussen: Via Cantabrica.

Herberge: bra, varmt vann, ingen hospitalero. Fransk ektepar fra Strassbourg. Middag på restaurant, saftig og god "ternera".

Torsdag 21.juli: Escamplero-Villapanada

17 km, 08.00-15.30

To pauser: frokost på bar etter 2 timer og 10 minutters vandring, laaang pause i Grado, satt i parken, handlet mat, spiste middag.

På slutten idag: 2-3 km bare oppoverbakke i nydelig kulturlandskap, forbi små gårdsbruk. Herberget ligger bak kirken, fint herberge, greitt bad, men Gunnar måtte arbeide som "kostolero" først. Utover ettermiddagen kom flere pilegrimer: det franske ekteparet, en ung spansk mann, et litt yngre par.

Vi hadde med oss brød, tomater, løk, tunfisk, vino tinto og mye vann fra Grado. Hadde et godt måltid ved det røffe bordet utenfor, klesvasken tørket på gjerdet.

Var hos "politimannen" i huset nedenfor og registrerte oss, han gjorde jobben sin skikkelig!!

Fredag 22.juli: Villapanada-Salas

20 km +, 08.00-14.00. Vær: godt og tjenlig, litt bris, litt lummert.

Hadde en god natt i herberget, stille og rolig med 7 pilegrimer. Sov til kl.7.

Avgårde uten frokost. Oppover og oppover og nedover og oppover og litt bortover, og oppover og nedover omtrent hele dagen, gjennom trivelige landsbyer og over små gårdstun med kumøkk, sinte hunder, magre katter og mennesker som smiler og hilser. Joda, det er trivelig å vandre, og det er trivelig med hyggelige samtaler over dype og mindre dype emner.

Frokost hadde vi først etter 2 1/4 time, cafe con leche og brød med marmelade. Hyggelig, pen, eldre vertinne. Godt å støtte det lokale næringsliv.

Lunchstedet ga seg selv, bord og benk ved Camino'n akkurat da landsbyens kirkeklokker slo 12 slag. Igårsfersk loff med plastikkost + vann + 1/2 lakriskaramell på hver av oss.

Salas: en gammel, kronglete landsby med en liten elv. Vi hadde hørt at herberget skulle være i en kjeller uten vindu, med kaldt vann i dusjen. Var litt usikre på om vi skulle overnatte der. Traff en politimann utenfor sitt kontor, hadde nettopp låst døra, men åpnet igjen for å gi oss stempel og forklarte veien til herberget. Ikke alt stemte med ryktene: kjellerrommet hadde vindu, og kaldt vann i dusjen går en gang iblant, dessuten var det mye dopapir. Bestemte oss for å bli. Dusjet, vasket tøy og dro for å spise på den lokale baren: sopa de cocida, potetsalat, habas (gryte med store, hvite bønner; Gunnar spiste 5 porsjoner), små, stekte kyllingbiter med masse bein, yoghurt naturel med sukker, dessuten fikk vi vann og vino tinto + brød. Et  deilig måltid med lokal flavour. Da vi kom fra restauranten, traff vi det franske ekteparet, de overnatter også her.

Hyggelige ettermiddagstimer ved den lille elva, skriving og prating, og Gunnar leste Vårt Land fra tirsdag.

Et av høydepunktene for dagen: en gammel mann i en gammel, hvit Opel Corsa stoppet og spurte om vi skulle til Santiago. Vi tror han ba oss om å be for seg i Santiago. Gunnar foldet hendene for å bekrefte det vi trodde. Ja, vi vil prøve å huske det. Han spurte hvor vi kom fra, vi svarte Noruega - og kunne like gjerne sagt verdens ende, han skjønte ingenting.

Lørdag 23.juli: Salas - Tineo

18 km, 08.25-14.30. Vær: overskyet om morgenen +  formiddagen, sol utover dagen, lett bris.

Sov godt i kjellerherberget, men litt fuktig, satte støvlene mine oppå et bord. Var mørkt, så vi sov helt til 7.40.

Avgårde uten frokost, bare med en drikkeyoghurt i magen, oppover og oppover og oppover og bare oppover i 55 minutter, deretter litt bortover og så oppover og oppover igjen nesten en time, men den siste timen var vi såpass høyt oppe at det var luftig og godt. Det gikk egentlig greitt, gikk jevnt og med passelig fart. Hadde frokost på en bar i La Espina:cafe con leche + rundstykke med pølse. Deilig. Da vi startet på'n igjen, merket vi at det gikk litt tregere. Litt senere: liten pause med Aquarius, drikkeyoghurt og pære. Godt å strekke ut i gresset under et skyggefullt tre.

Flott utsikt da vi nærmet oss Tineo, vidt og bredt med mektige, avrundete fjell.

Fint herberge, 12 køyesenger. Fin utsikt over fjellene fra benken utenfor hvor vi hadde et enkelt, godt måltid med gammel loff, bløt ost, tunfisk i olje, tomat, rød paprika og vann som drikke. Handlet mat til imorgen, søndag.

Middag på hotellet? Ingen middagsservering før kl.21.30, så vi kjøpte rundstykker med kjøtt, sandwich, kaker, etc. Godt måltid.

Søndag 24.juli: Tineo - Pola de Allende

Ca.30 km + + . 08.00-17.10. Vær: godt og tjenlig, litt yr.

God natt i fint herberge i Tineo. 9 pilegrimer, 5 av disse syklister.

Startet dagen med yoghurt-drikk.

Da vi gikk gjennom Tineo i dag morges, traff vi en ung gutt som sikkert hadde vært på fest i går kveld. Han stavret gjennom gatene. Da han så oss, spurte han: "A Santiago?", mens han holdt hendene opp nesten som en velsignelse. Så sa han noe som vi ikke forsto ordene av, men han foldet hendene og pekte på seg selv. Vi nikket. Dette blir den andre spanjolen vi vil prøve å huske å be for i Santiago. Egentlig er det fint at de lokale ber om forbønn for seg i Santiago. Det sier litt om religiøsiteten, men kanskje også litt om holdningene til pilegrimene, både tillit og respekt.

Vi startet dagen med å gå oppover langs åssiden, gamle veier, ofte hulveier som var murt opp på ene siden, gammel mur med mose, og jord med busker og trær over. Vi gikk også på gammel brolegning, "fra romertiden", sa Gunnar. Vandringen idag gikk mye på slike veier, kom ganske høyt, vegetasjonen forandret seg til lyng. Omtrent bare oppover første delen. Hadde formiddagsmat på en benk (fra "veivesenet") under et tre i en liten landsby. Kuene på beite ovenfor oss hadde avkuttede haler, det var kuer med store jur, kanskje var halene kuttet for at de ikke skulle slenge med dem når de ble melket? Hadde et godt, enkelt måltid der i kirketiden fra kl.11.00. 10-15 minutter før sa Gunnar:"Jeg tror at Herren snart har et dekket bord for oss". Kirkekaffen hadde vi i neste landsby, cafe con leche utenfor en liten sjappe.

To "altos", 770 og 815 moh. Litt yr av og til. De siste 8 km til Pola gikk vi bilveien, sparte ulendt terreng på det. Vi var slitne.

Pola de Allende ligger dypt nede i ei "gryte". Bodde på hotell, intet herberge i Pola. Middag kl.21.00, anbefalt av verten:

·           små, ristede brød med blodpostei

·            bønnesuppe med blodpølse, flesk og grønnsaker

·            grønnsakpudding

·            kålrullett-baller med kjøtt

·            kakebiter med yoghurt, krem og ristede valnøtter.

Vi ble mette!!

Mandag 25.juli (St.Jakob-dagen): Pola de Allende - La Mesa

20 km, 09.00-18.45. Vær: sol, litt bris, varmt.

Sov ikke så veldig godt, altfor mette kvelden før, dessuten slo rådhusklokka tvers over gata hele natta.

Vandring oppover og oppover og oppover ca.3 første timene på dagen. Fine vandrestier, men slitsomt. Godt at det var såpass mye trær at vi fikk skygge.

Puorto del Pola på 1140moh. God utsikt over fjellene, mange åskammer, også med vindmøller. Så bar det nedover, ikke så mye, men vi merket vi var slitne da vi måtte gå litt oppover igjen. Godt med en liten matpause etter landsbyen Montefurado, nedenfor en innhegning med kuer. Videre vandring: fine veier/stier, men varmt. Liten landsby, Lago, godt med drikke. Gikk asfalten 3,7 km til neste landsby, raskt og greitt på 45 min., Berducedo. Stocket opp med mat og drikke til ikveld. Kjøpte 5 bodadillos med skinke, pølse, ost + drikke.

Fin vandring videre langs Camino'n, over et høydedrag og nedover til La Mesa. Herberge. Hadde et deilig måltid med bocadillosene, ble mette på en bedre måte i kveld enn i går kveld.

Tirsdag 26.juli: La Mesa - Grandas de Salime

15,5 km, 08.00-13.10. Vær: lett overskyet, sol, varmt, lett bris.

God natt i La Mesa, sov godt selv om det ikke fantes ulltepper. Sov med langbukse og fleecejakke i silkelakenposen. Drakk litt sjokolademelk og spiste en pære før vi startet. Så bar det oppover og oppover og oppover på asfalten ca.1 time, opp til vindmøllene på fjellkammen. Derfra praktfull utsikt over bergsiden nedover dalen - som skulle vise seg å ha en oppdemmet elv - over til neste åsside, hvor vi altså allerede kl.9 om morgenen så over til byen vi skulle til, Grandas de Salime. Fantastisk utsyn. Gikk gjennom en liten gård med en bitte liten kirke. Laaang nedstigning, først gjennom åpent land, deretter gjennom skog, fine stier, men beina måtte bremse hele tiden, ca.2 timer nedover. Matpause nederst ved demningen. Så bar det oppover igjen, ca.7 km på asfalt, varmt, men det gikk raskt. Jeg snek meg til en bitteliten vannpause, etterpå en litt lengre vannpause - med tillatelse

Herberge på politistasjonen, virket litt slitt, men varmt vann i dusjen + dopapir. God middag, 3-retters. Etterpå en liten kveldsprat på en benk, tema: pilegrimsvandring.

Onsdag 27.juli: Grandas de Salime - A Fonsegrada

28 km, 07.00-15.00. Vær: litt regn av og til, litt vind, litt sol.

Vi så ULV idag tidlig, tror vi! Camino'n gikk parallelt med bilveien, gjennom en skog. Fordi jeg så at Camino'n kom opp på hovedveien, la jeg inn en liten pause bak en busk. Gunnar gikk videre ca.50 meter, hvor en liten sidevei kom inn, ovenfra, på hovedveien. Da jeg nådde ham igjen, så han litt opprømt ut, "det er ulv her!" Ulven hadde kommet ned sideveien og skulle krysse hovedveien; da den så Gunnar, smatt den raskt oppover igjen. Plutselig fikk vi se ulvens hode og halsparti i en åpning i buskaset. Kraftig pels, grå/hvit/svart, et nydelig dyr. Den sto stille og så på oss, ingen lyd, men vaktsom. Gunnar fikk opp apparatet, så smatt ulven ut av buskaset og ut i veien, Gunnar tok bilde, mulig at ulven ble skremt av blitzen, den snudde og fór opp i buskaset igjen, stille, ingen lyd. Tror ikke det var en husky, kroppen var lengre og smalere/spenstigere. Huskyen er mer tettbygd. Ulven hadde en helt annen oppførsel enn hunder, den var stille og rolig, men vaktsom. Hunder i Spania bjeffer når de ser oss, store schäferhunder og små fillebikkjer likeens. En kjempeopplevelse, gikk og snakket om dette omtrent hele dagen.

Mye asfalt idag, muligens så mye som 20 km, valgte det framfor Camino'n som av og til svingte av fra hovedveien og mer ut i terrenget. Ville gjerne spare kreftene siden vi hadde 28 km idag, spiser fort noen km på asfalt. Virker som om landskapet flater litt mer ut nå, skjønt i sør ser vi fremdeles mektige fjell, kanskje i retning Cebreiro. Fikk ganske tidlig øye på byen vi skulle til idag, ligger på et høydeplatå.

Kom over Alto de Acebo, 1030moh. I en liten bar i Acebo: cafe con leche, kaker, ristet loff med syltetøy, da hadde vi gått i bortimot 3 timer. Før vi startet idag, hadde vi yoghurt og appelsinsaft inne i kirkearkaden tvers over veien. Greitt å ha litt å gå på. Gikk rett etter at kirkeklokka hadde slått 7 slag.

Etter Acebo hadde vi flere småpauser, begynte å bli slitne. Gikk også litt på skogssti parallelt med bilveien, godt for føttene.

A Fonsegrada forholdsvis stor by, flott utsikt fordi den ligger så høyt. Ikke herberge, overnattet på habitiones. Kl.21.00 deilig middag på rustikk restaurant, fikk en herlig forrett med fylte pimento.

Torsdag 28.juli: A Fonsegrada - O Cadavo Baleira

23.5 km, 09.00-15.50. Vær: skiftende, litt yr, litt sol, litt vind.

Hyggelige stier mesteparten av dagen. Gode skogsveier og stier opp til Alto de Montouto på 1050 moh. Der var det et pent, lite kapell. Halve kapellet var kirkerom, den første halvdelen bare en terrasse, sikkert fint å sitte der der hvis det er uvær. Litt lenger borte på høyden ruiner etter et herberge fra 1357. Fin skogsvandring nedover 3,7 km til Paradavella, kjøpte cafe con leche + kaker og koste oss i solveggen. Deretter valgte vi asfalten videre, slakt oppover ca.5 km til A Lastra. Jeg telte skritt: 1 km=1271 skritt, dvs ett skritt er gjennomsnittlig 78.7 cm, ikke verst i slakk oppoverbakke ca. kl.13.00 og med 12 km i beina den dagen! Fin terrengvandring de siste kilometrene til Cadavo.

Tidligere på dagen, på en asfaltvei med skog på begge sider, kommer det mot oss 4 store hunder. Gunnar tok opp en stein. Heldigvis svingte de av på en skogssti 50-60 meter foran oss. Vi tenkte på ulven fra dagen før. Disse hundene var annerledes, de gjødde når de kom inn i skogen. Ulven "vår" ga ikke en lyd fra seg. En halvtimes tid før vi gikk inn til Cadavo, sprang 3 rådyr over veien, ei geit + 2 kje, lette og grasiøse.

Herberget her i O Cadavo Baleiro virker nytt og gir et rent, fint inntrykk. 3 rom med 5 køyer i hvert. Kraftig regn etterat vi hadde kommet fram. Vi har opplevd litt regn/yr i luften flere ganger, men ikke skikkelig regn til nå iallefall, heldigvis.

Fredag 29.juli (Olsok): O Cadavo Baleiro - Lugo

31 km, 08.40-17.00.

Vær: Først på dagen så mye tåke at jeg ikke kunne synge "nå er det morgen tåkene letter". Utpå dagen: oppklarning, godt og tjenlig vær.

Fine vandreveier hele dagen, gamle hulveier oppmurt med stein på den ene eller begge sider. Flere "trollkjerringtrær" langs veien. Startet dagen med motbakke, ganske lang, men etterpå var det mest bortover eller slakt nedover. Fordi været var godt og tjenlig, var det en god vandredag - både terrengmessig og værmessig. Hadde litt asfaltvandring på bred hovedvei litt før Lugo, det var ikke noe godt, for bilene hadde god fart og det var mange av dem. Det var godt å komme inn på de gamle veiene igjen. Folk er blide og hilser, bikkjene gneldrer. Når jeg ser på de store hundene underveis nå, tenker jeg på ulven "vår", den var så helt annerledes.

I baren i Castroverde idag, snakket vi litt med et ungt par fra Frankrike, de kunne bekrefte at det er både ulv og bjørn i Asturias. Forsto det slik at området er "protected" (naturpark?).

Lugo er en gammel, interessant by fra år 829. Camino'n gikk inn i gamlebyen gjennom en av 10 porter. Ser ut til, ifølge den franske guideboka som jeg ikke skjønner noe av, at murene er fra 3. eller 4.århundre. Kveldstur rundt gamlebyen, oppå muren, 2 km. Muren er restaurert, et fint sted for en spasergang. Men byen så slitt og forfallen ut. Ellers er de gamle, smale gatene sjarmerende. Var innom katedralen, ikke noe stort kirkerom, men mange små kapell, egentlig ikke noe tiltalende inntrykk.

Herberget stort og fint. 3-retters på liten restaurant, bl.a. svart linsesuppe.

Lørdag 30.juli: Lugo - Ferreira

26 km, 08.40-15.45. Vær: først kjølig og overskyet, deretter sol, passe varmt.

Sov godt på herberget, våknet ved halv 8-tiden. Tydelig at pilegrimene på denne ruta ikke er oppe og avgårde så tidlig som på Camino Frances.

Det var kjølig da vi gikk ut idag, men det ble snart varmt nok. Først nedover ut av byen, så oppover og oppover gjennom en forstad med store og flotte hus. Mange av husene var ubebodd, hagene var bare tørt villniss. Har noen lekt storkar og bygd for stort og så måtte gå fra det? Eller er det noen som har bygd for å selge og så tjene gode penger?

Mye asfaltvandring idag, men langs mindre trafikkerte bygdeveier. Litt ratrace-stemning fordi vi fikk vite at herberget vi egentlig skulle til (i San Roman da Retorta) manglet vann og var stengt; vi måtte derfor gå 8 km lenger til et sted som visstnok hadde bare 5 rom. Vondt med sånn ratrace, får ikke roen.

Koselig Hostal Rural. God mat: empanada med tunfisk, omelett med potet og løk, salat, kotelett, Tarta de Santiago + ost og brød.

Søndag 31.juli: Ferreira - Melide

20 km, 08.45-14.35. Vær: sol, litt vind, passe varmt.

Sov godt i Hostal Rural, ca.10 timer! Startet vandringen idag opp en bakke fra romertiden til en høyde med vindmøller. Deretter fint landskap utover, nydelig landevei nedover med Melide i sikte. Modne bjørnebær langs veien. Varmt og godt. Deilig rast på en liten sidevei, en hel time: ost, brød, middagsrester (kyllingbryst + schnitzel) fra Lugo, dagens tekst (det er søndag idag). Beste pause vi har hatt på denne Camino'n! Sang noen sanger på vei nedover bakkene etterpå.

Så til herberget i Melide. Fint å komme hit igjen, mange pilegrimer, også kvinner, unge kvinner. Veldig få kvinner på nordruta (egentlig Camino Primitivo). Nordruta er terrengmessig tøffere, iallefall den første halvdelen, tror ikke jeg vil anbefale den som første gang. Men jeg angrer ikke på at jeg har gått den, flott landskap, hyggelige, små landsbyer eller enkelt-gårder som vi har gått gjennom. Om noen av stiene har vært bratte og slitsomme, har de vært fine, iallefall i ettertid.

Idag gikk vi forbi en hønsegård med mange høner. Der spiltes det musikk. Var det fordi hønene skulle verpe bedre, eller var det for å holde reven borte? Begge deler ville sikkert være en viktig grunn.

Vel ankommet Melide: sms hjemmefra, sønn kan bekrefte at nord-Spania har 70% av all ulv i Europa!

Vi har spist ettermiddagsmat utenfor herberget: kjempegod Tarta de Santiago.

3-retters på hotell, Euro 7.

Mandag 1.august: Melide - Arzua

13 km, 08.30-12.25. Vær: sol, varmt, lett bris, lett å gå.

Mange pilegrimer som overnattet, en del lurveleven. En flokk med tyske jenter pratet høylydt etter kl.22.00. Ble hysjet på av en eller annen, men plapret videre. Ratrace tidlig om morgenen, før kl.6. Hørtes veldig godt pga dører som smalt og kraner som brummet. Vi tok det med ro til det verste ratrace't var over. Oppdaget at gruppa med tyske ungdommer lå på madrasser i spisesalen. Hadde følgebil med baggasje. Frokost på rommet før vi gikk, drikkeyoghurt + empanada kjøpt hos baker'n ved siden av herberget.

God, rask vandring. Dette var kjente veier, men likevel interessant å gå. Gikk og gledet oss til "frokostbaren" i bakken før Ribadiso. Spiste Tarta de Santiago, cafe con leche og nypresset appelsinsaft. Kom en ung pilegrim fra Polen, snakket godt tysk, hadde gått fra Roncesvalles 2.juli, håper å komme fram til Santiago imorgen 2.august, bursdagen hans. Vi merker nå når vi er kommet på Camino Frances, at det er mange pilegrimer underveis. Føler et visst trykk, blir det plass på herberget? Bestemte oss for å gå bare til Arzua, 13 km, hadde ikke lyst på en ny 30 km+. Kø utenfor herberget her i Arzua da vi ankom, sekkene ble plassert i køen, vi nr.13 og 14. Pilegrimene satt og ventet, flere i solveggen på andre siden av veien. En viss hyggelig og rolig stemning.

Herberget åpnet kl.13.00. Hospitaleroen tok inn 5-6 pilegrimer om gangen, vi skrev navn + data selv i protokollen, mens hun stemplet pilegrimspassene. Tok deretter pilegrimene med til rommene, vi "gamle" pilegrimer kom på eget rom, de unge på et litt større rom med bare køyesenger. Alt dette ordnet hun rolig og fint uten nesten å si et ord. Tror dette er det mest organiserte jeg har opplevd på pilegrimsherberger. Hyggelig herberge, hage/gårdsplass bak, gode vaske/tørkemuligheter.

Bestemte oss for å ta hovedmåltidet kl.2, 3-retters, bedre enn å spise så mye ved 8-9 tiden om kvelden.

Hyggelig ettermiddag i bakgården, mange unge mennesker, mange spanjoler. Noen spiste litt, noen ordnet føttene (for hverandre), noen solte seg, noen leste, noen vasket tøy, alle tørket tøy, noen røkte, noen pratet. Med andre ord: en avslappet pilegrimsatmosfære.

Men hva vil morgendagen bringe? Ratrace? Det står en lapp på herbergsdøra: completo. Pilegrim f.o.m. nr.65 må overnatte andre steder i byen, hvor mange aner jeg ikke. Det skal kanskje bli trangt om de 140 plassene i Arca i morgen kveld. Men jeg hater ratrace!

Tirsdag 2.august: Arzua - Arca

18 km, 07.15-11.30. Vær: sola opp ca.7.30, sol, litt lufting. Kjølig og godt å vandre så tidlig.

Ratrace't begynte tidlig, styggtidlig. Jeg så på klokka 5.30, da hadde det allerede vært igang en stund. Av 13 pilegrimer på vårt rom hadde 10 forsvunnet kl.6.15! Var det kampen om de 140 plassene i Arca som dro, eller var det Santiago? Det er mulig å gå til Santiago fra Arzua, nærmere 40 km, og vi håpet at mange ville gjøre det. Vi sto opp 6.30 og var igang 7.15. Ble litt skremt av en bil lastet med ryggsekker. Juksogrinos?

Fin vandring så tidlig. Lett, lav tåke enkelte steder. "Nå er det morgen, tåkene letter, fuglesang vekker livet på jord". Fine kjerreveier, mye i skog. Så 3 minnesmerker over falne pilegrimer, det gir ettertanke.

Mange pilegrimer underveis. Vi ble litt engstelige for plassene i Arca. Vi gikk raskt, tok ingen pause før "skobaren" (vårt navn på en bar hvor det ikke er lov å ta av seg støvlene inne!) på haugen før Santa Irene, da hadde vi gått 3 timer i et strekk. Raskt tempo etterpå, forserte 10 pilegrimer. Da vi kom til Arca, så vi at flere fortsatte mot Santiago, utenfor herberget satt i underkant av 10 stykker! Vi linet opp våre ryggsekker. Flott å se at spanjolene har orden i rekkene. Hver ankommen pilegrim fikk klar beskjed om hvor ryggsekken skulle stå. Mye skravling på spansk på alle kanter. Godt å korte ventetiden for åpning av herberget med blå druer. Presis kl.13.00: hospitaleroen ordnet alt perfekt, vi fikk senger innerst i et av "avlukkene".

Dusj, tøyvask, 3-retters.

Ettermiddag: Gunnar sov, jeg satt ute og så på pilegrimene, de fleste spansktalende, unge. De fortsatte å komme utover ettermiddagen. Folk sitter og prater og koser seg, som en riktig pilegrimsettermiddag. Mer mobilprating enn det jeg husker fra 2001, fordi det er flere unge eller fordi det er 4 år senere? Kanskje begge deler?

Hvor lenge kommer jeg til å fortsette å gå Camino'n? Det er et enkelt, godt liv, selv om det er slitsomt. Ekte på en måte. Uten stress og forpliktelser. Hadde en bare sluppet ratrace't! Når jeg må gå for å komme fram tidsnok bare, blir det det jeg konsentrerer meg om. Det er godt å ha ro for kontakten med Gud.

Har sunget noen sanger underveis, har lest noen bibeltekster. Har tenkt, har bedt.

Jeg er spent på inngangen til Santiago denne gangen også, imorgen eller i overimorgen, mulig vi bare går til Monte de Gozo imorgen.

I dag traff vi en pilegrim som var på vei tilbake fra Santiago, hadde gått fra Frankrike. Hadde vært underveis i 3 måneder, omtrent som Gunnar. Det blir så veldig annerledes enn kortvandrerne fra Sarria (100 km). Ei jente strakte føttene i ettermiddag og sa: "Åh, 80 km!" Ei anna jente fortalte meg at hun hadde gått fra Sarria, hadde vondt i føttene og lurte på om det var mye opp og ned til Santiago.

Onsdag 3.august: Arca - Monte de Gozo

16 km, 07.30-13.30. vær: sol, ingen skyer, varmt, lett bris.

Våknet ca.5.15, pilegrimer i farta! Men da de fleste var gått, sovnet jeg igjen og våknet 6.30 ved at Gunnar romsterte. Frokost på sengekanten: sjokolademelk/yoghurt, eplekake. Så vandring mot Monte de Gozo. Litt barbesøk underveis, først donut og cafe con leche, så en deilig eggeomelett i brød.

Herlig vandring gjennom eukalyptusskogen før Santiago. Nydelig lys, herlig duft, stemningsfullt, og Santiago kom nærmere. Kuttet meg en eukalyptusstav.

Monte de Gozo: så skulpturene på høyden, pilegrimene som ser mot Santiago, mot katedralen. Fine!!

Det blir spennende å gå inn til Santiago igjen!

Torsdag 4.august: Monte de Gozo - Santiago

4 km, 09.10-10.10. Vær. sol, varmt.

Vi sov lenge og godt på herberget i Monte de Gozo, helt til 8.30, selvom vi var 6 på rommet og alt var lukket, dvs tett og varm luft om morgenen. Sjokolademelk på sengekanten. Grei og rask vandring ned til Santiago. Selvom vi har tatt denne vandringen før, er det en helt spesiell følelse å gå inn mot katedralen. Katedralen er på en måte kjent og kjær nå. Jeg synes vel ikke det er den fineste katedralen jeg vet om, Nidarosdomen er mye finere, - men det er så mange tanker og følelser om det å gå inn mot katedralen i Santiago.

Noen minutter foran katedralen, derette i kø på pilegrimskontoret for Compostella'n. Det er alltid høytidelig å motta den, pilegrimspasset blir kontrollert, jeg ble spurt om jeg hadde gått hele strekningen, hun lette i boka etter oversettelse av navnet mitt, så overrekkelse med gratulasjon.

Cafe con leche og Santiago-torte på plassen bak katedralen. Gikk inn i kirken en halv time før pilegrimsmessa. Det va godt, det ga ro og fred. Fikk god plass langt framme, både til sekkene og til oss. Egentlig godt å gå til pilegrimsmesse i fullt vandreutstyr, t.o.m. den nye vandrestaven fra eukalyptusskogen. Sekken hører også med på pilegrimsmesse. Satt og leste litt i heftet mitt før messa:

Med målet i sikte

Vi er nå kommet så langt på vår pilegrimsvandring

at vi har målet for vandringen i sikte.

Den ytre pilegrimsvandringens mål

er kirken eller helligstedet.

Den indre pilegrimsvandringens mål

er kirkens Herre. . . .

- - - -

Gud, her ved ditt alter, vårt hvilested,

setter vi fra oss vandrestaven.

Vi takker for alle hjelpende hender,

for alt skapende fellesskap vi er en del av.

Bevar oss mot et liv som står stille!

Gi oss vilje til oppbrudd fra vår selvopptatthet.

Gi evne til å finne veier som fører til rettferdighet

og mer livshåp for alle.

Gi støtte til vår lengsel etter å gå nye veier

som viser at det er et mål og en mening med våre liv.

Jeg leste også Salme 150, som jeg har lest i katedralen også ved tidligere vandringer.

Og så var det disse to som hadde bedt om forbønn i Santiago . . . . .

Tror dette er den fineste pilegrimsmessa jeg har vært på, mulig fordi vi hadde en halv times ro før det begynte, mulig pga sangen som ble ledet av en nonne med kraftig, klar og behagelig stemme. Vi sang "Laudate omnes gentes" mange ganger, det var en slags gjennomgangssang på messa. Det var den eneste sangen jeg fullt ut kunne være med å synge, sang også på norsk et par ganger, "Syng lovsang hele jorden, syng lovssang for vår Gud". Det matcher Salme 150: "Halleluja! Lovsyng Gud i hans helligdom. . . . ."

Fredag 5.august

Tradisjonen tro: frokost på Paradoren!

Fint å være på dette gamle pilegrimsstedet, bygget ca.1500 av den spanske konge og dronning for alle pilegrimene som kom til byen: herberge, spisested, sjelesorg, sykehus. Men prestestanden som sto til rådighet, var større enn det medisinske personalet. Datidens prioritering! I et par hundre år var det pilegrimsherberge, deretter sykehus til det ble ombygget og innlemmet i Paradorkjeden i 1954. En god tradisjon å spise frokost her dagen etterat vi kommer inn til Santiago, i peregrino-salen. God mat, fint anrettet, men kanskje litt i kraftigste laget for en pilegrimsmage som ikke er vant med mer enn en drikkeyoghurt eller sjokolademelk på sengekanten om morgenen. Satt litt i foajéen nede etterpå, i den dype sofa'n foran peisen, før vi gikk til messe kl.12.

Ettermiddag: gikk i bokhandlere og så på pilegrimsbøker. Så en med pilegrimsbilder tatt på kornet. Fikk lyst til å gå igjen, for å ta bilder, fange inn typiske situasjoner. Kom inn fra en vel 30 mil lang vandring igår, planlegger ny vandring idag! Egentlig litt sprøtt! Eller en bekreftelse på at pilegrimslivet er godt og helt unikt?










Nyttige guidebøker
fra Pilegrimskontoret

Noen spanske vandringsveier

Guidebøkene fra Verbum


Camino Frances på norsk


De spanske nordveiene


Camino Portugues


Oslo-Nidaros


Oslo-Nidaros på engelsk


Via Francigena, del 2


Husk pilegrimspass til vandringen
 


Luthens litteratur
Pilegrim ved verdens ende


Skjærgårds-
historier fra Nøtterøy


Selja, Sunniva-
kulten og pilegrimsmålet



Pilegrimsfellesskapet St. Jakob, Norge Huitfeldtsgate 11, 0253 Oslo, Tlf 22 33 03 11
Feil og kommentarer kan meldes nettredaktør.