Tilbake til start
Velkommen
Bli medlem!
Klikk her!
23. november 2017


Hovedmeny
Om Pilegrimsfellesskapet St Jakob
Pilegrimsvandring i Norge
Overnattingsguider
Pilegrimsvandring i Spania
Anbefalte nettsteder
Anbefalt litteratur







Web-kamera
Santiago de Compostela:
 

Fra Obradoiro-plassen foran katedralen i Santiago de Compostela.
Klikk for større bilde og valg av andre motiv












ANNONSER

Aktiv ferie og pilegrimsvandringer - på sykkel eller til fots - prøv:









Bente Berg
Gunnar Hokstad:

Caminominner





Anne Kristin Aasmundtveit:
Alle mine veier -
en pilegrims vandring








NB: Pilegrimskontoret i Huitfeldts gate 11 holder stengt torsdag 23 november
Siste Åpent hus:
En portugisisk festaften
med Gry!

       
Tilbake til nyhetsoversikten _______________________________________________________________________


Vandring mot påske på Camino de Santiago
30.05.2006 07:59
Det ble "vandring mot påske" iår også, en ukes vandring. Santiago trekker. Stiene og veiene er gode, landskapet er godt å gå gjennom, fellesskapet med andre pilegrimer er hyggelig. Og det gir en stemningsfull og nesten magisk sitring i kroppen når en står foran katedralen i Santiago.

Av Liv Marie Lersch

Vi har gode opplevelser fra vandringen i år, flere dagboksider, men jeg ønsker likevel å gjengi utdrag fra dagboka påsken 2004, den gangen det var hellig år, dvs at Jakobsdagen 25.juli faller på en søndag:

Vi har valgt å kalle det "vandring mot påske " denne gangen. Ikke at vi skal "gå Camino'n", iallefall ikke bare det. Heller "vandring mot påske på Camino de Santiago". Hva er vi spente på denne gangen? Kanskje ikke først og fremst på å komme til Santiago, der har vi vært to ganger før - til fots. Hva vil en vandring mot påske bringe oss? Greier vi å konsentrere oss om det som er påskens budskap? Herre Gud, hjelp oss til det, det er det vi ønsker. La oss få et møte med deg og det du vil si oss gjennom påskens tekster.

Det er hellig år iår. Vi kan gå gjennom "nådens port" i katedralen i Santiago. Vi kan bli tilgitt alle våre synder. Sånn er tradisjonen. Takk, gode Gud, for at jeg ikke behøver å gå til Santiago. Takk for at jeg ikke behøver å vente til "hellig år" med å få tilgitt mine synder. Takk for at jeg kan få tilgitt mine synder når jeg vender meg til din sønn, Jesus Kristus. Takk, Jesus Kristus."

Dette var utgangspunktet, at vi altså ikke behøvde å gå til Santiago. Et negativt utgangspunkt? Slettes ikke, det var positivt, det ga en ro. Jeg kunne takke Gud for at jeg ikke behøvde å gå til Santiago, samtidig som jeg i samme åndedrag kunne takke ham for at jeg kunne få gå dit.

Vi startet i O'Cebreiro, denne spesielle fjell-landsbyen med ovale steinhus og en nydelig liten kirke som det knytter seg en legende om et nattverdunder til, om den gangen presten nesten motvillig måtte forrette nattverden til én person som hadde trosset snø og vind for å komme til messe. Det fortelles at idet presten delte ut brødet, ble det virkelig til kjøtt, og da han helte opp vinen, var den virkelig blod. En vakker kalk, en kongelig gave til minne om nattverdunderet, er utstilt i kirken og kan beskues av pilegrimene.

Vi hadde vår start i kirken i O'Cebreiro, festet kamskjellet til sekken, leste dagens tekst om Maria som salvet Jesu føtter, og ba en bønn for vandringen.

Og så var vi igang. Men ikke bare vi. Det skulle vise seg at mange var på vei til Santiago denne påsken. Kombinasjonen påske/friuke/hellig år skulle vise seg å trekke mange pilegrimer til Camino'n. Det ble kamp om plassene på herbergene, ikke direkte fysisk kamp, men vi merket at når vi nærmet oss dagens stoppested , la vi inn et ekstra gir og forserte andre pilegrimer i håp om å komme litt lenger fram i køen. Det lyktes ikke alltid. Herbergene var "completo". To ganger måtte vi ta til takke med overnatting i idrettshaller. Det ble lange, harde, kalde og delvis søvnløse netter i haller sammen med et hundretalls andre pilegrimer.

Hva så med påsken? Den første lille påskehilsen fra naturen fikk vi i bakkene ned mot Triacastela: små, ville påskeliljer. En av dem ligger fremdeles, etter to år, som bokmerke i Camino-testamentet mitt.

Ellers hadde vi vårt lille selvlagde vandrehefte med tekster og sanger for hver dag i påskeuken. Vi leste de fleste tekstene og sang noen av sangene. For en lutheraner som ikke skjønner noe spansk, er det godt å ha med sitt eget lille opplegg, vi ville tross alt ha en "vandring mot påske".

Dessuten kunne vi glede oss over måten spanjolene markerte høytiden på. I den gamle bydelen i Melide var det pyntet til påske, dvs de hadde en virkningfull markering, det var små trekors med et lilla klede som var hengt på snorer mellom husene. På en bar i Arca så vi en påskefilm og fikk med oss Jesu lidelse, død og oppstandelse. I Santiago var det påskevandringer i gatene, noe var ukjent og fremmed for oss, men det var virkningsfullt med barna som bar et stort kors gjennom gatene i den gamle bydelen. Hallelujakoret fra Händels Messias som avslutning på påskegudstjenesten og svinging av den store butafumeiroen satte et festpreg på påskemessen.

Men det som betydde aller mest på denne vandringen mot påske i det hellige året 2004 var vandringen gjennom nådesporten på baksiden av katedralen, dette som egentlig i forkant ikke betydde noe som helst for meg. Bare "for å ha gjort det", stilte vi oss også i kø for å gå gjennom nådesporten, som altså bare er åpen når det er såkalt hellig år, og som fører rett inn til alterpartiet i katedralen. Og som altså etter tradisjonen gir syndenes forlatelse. I døråpningen inn til alterpartiet fulgte vi også den gamle tradisjonen som vi så andre før oss fulgte, vi tegnet korsets tegn med fingeren inn i det korset som var preget inn i dørkarmen. Det var godt å kunne markere korset på den måten påskeaften, mellom langfredag og påskedag. For meg er korset viktigere enn selve nådesporten på Santiago-katedralen. Nådesporten er egentlig Jesus Kristus, han som kaller seg selv "døren". Og da kunne vi også med glede ta inn Hallelujakoret fra Händels Messias under påskemessa dagen etter. Musikken forsto vi.

Vandring mot påske? Ja, det ble en vandring mot påske og mot påskens budskap på Camino de Santiago.










Nyttige guidebøker
fra Pilegrimskontoret

Noen spanske vandringsveier

Guidebøkene fra Verbum


Camino Frances på norsk


De spanske nordveiene


Camino Portugues


Oslo-Nidaros


Oslo-Nidaros på engelsk


Via Francigena, del 2


Husk pilegrimspass til vandringen
 


Luthens litteratur
Pilegrim ved verdens ende


Skjærgårds-
historier fra Nøtterøy


Selja, Sunniva-
kulten og pilegrimsmålet



Pilegrimsfellesskapet St. Jakob, Norge Huitfeldtsgate 11, 0253 Oslo, Tlf 22 33 03 11
Feil og kommentarer kan meldes nettredaktør.