Tilbake til start
Velkommen
Bli medlem!
Klikk her!
22. november 2017


Hovedmeny
Om Pilegrimsfellesskapet St Jakob
Pilegrimsvandring i Norge
Overnattingsguider
Pilegrimsvandring i Spania
Anbefalte nettsteder
Anbefalt litteratur







Web-kamera
Santiago de Compostela:
 

Fra Obradoiro-plassen foran katedralen i Santiago de Compostela.
Klikk for større bilde og valg av andre motiv












ANNONSER

Aktiv ferie og pilegrimsvandringer - på sykkel eller til fots - prøv:









Bente Berg
Gunnar Hokstad:

Caminominner





Anne Kristin Aasmundtveit:
Alle mine veier -
en pilegrims vandring








Siste Åpent hus:
En portugisisk festaften
med Gry!

       
Tilbake til nyhetsoversikten _______________________________________________________________________


Pilegrimstradisjoner og pilegrimsvandringer i Norge
14.03.2006 11:27
Middelalderen var helgenenes og pilegrimenes tid, også i Norge. Nidaros var pilegrimsmål nummer én i landet. Hit valfartet pilegrimer fra hele Europa for å oppleve miraklene rundt Olav den Helliges grav.

Av Eivind Bjørklund

Med reformasjonen ble all pilegrimstrafikk forsøkt stanset. Det ble forbudt å gå pilegrim, og de som trosset forbudet risikerte dødsstraff. Pilegrimen hadde derimot satt dype spor i det norske folk, for pilegrimsvandringer og feiring av olsok fortsatte i det skjulte.

Det er først på slutten av 1800-tallet at den protestantiske kirke offisielt tar opp igjen tradisjonen med pilegrimsvandringer. Det hellige land og Jerusalem er målet for vandringene. Uavhengig av dette taes det i 1850-årene i Norge til orde for å ta opp igjen den kirkelige Olavsfeiringen. Christopher Bruun og Bjørnstjerne Bjørnsson gjennomfører i 1897 en olsok-feiring i Trondheim i anledning byens 900-årsjubileum. Kirka var dog lite begeistra for initiativet, så olsok-feiringen måtte holdes utenfor domkirka.      

Under 900-årsjubileet for slaget på Stiklestad i 1930 blir olsok for første gang etter reformasjonen feiret som kirkelig festdag i Den norske kirke. Drivkraften bak jubileet, og dette gjennombruddet i kirkens forhold til ”Olavsarven”, var biskop i Nidaros, Jens Gran Gleditsch.Det var Quisling og  Nasjonal Samling som i 1930-årene skulle stikke kjepper i hjulene for den gryende norske pilegrimsrenessansen. Partiet brukte nemlig ”Olavsarven” i sin propaganda og dette satte en langvarig demper på folks interesse for alt som hadde med olsok og Hellige Olav å gjøre.

Med unntak av 800-årsjubileet for erkebispesetet i Trondheim i 1953 og etableringen av Stiklestadspelet året etter, er det lite som minner om noe gjennombrudd i pilegrims-renessansen før utpå 70-tallet: I dette tiåret gjør Torgeir J. Havgar, res.kap. ved Nidaros Domkirke, en betydelig jobb med å levendegjøre pilegrimstradisjoner gjennom vandringer. Midnattsgudstjenesten inn i olsok-døgnet, den såkalte ”Olavsvaka”, blir snart en tradisjon i Trondheim.

Ei lita bygd i Østerdalen skal på 70-tallet også gjøre sitt for å løfte norsk pilegrimstradisjon opp og frem: I 1975 er det i Tylldalen premiere på  ”Dei urolege av hjarte” av Ola Jonsmoen. Olsokspelet er skrevet med bakgrunn i de rike pilegrimstradisjonene som er knyttet til bygda.

80-årene er lokalhistoriens tiår. Mange lokalhistorikere blir interessert i gamle veifar og stedsnavn som har sitt opphav i ”Olavsarven”. Selv om ikke alltid religiøse grunner ligger bak denne interessen, bidrar enkeltpersoner og lokalhistorielag til å spre kunnskap om gamle pilegrimsveier og -tradisjoner. Også en rekke årlige spel med kirkehistoriske emner springer på 80-tallet ut fra Mostra-spelet på Bømlo (1984).

Gjennombruddet i norsk pilegrimsrenessanse skjer tidlig på 90-tallet: Med boka                     ”I pilegrimenes fotspor” (1992) gjør pilegrimsentusiast Eivind Luthen gamle pilegrimsveier og  – tradisjoner offentlig kjent. Luthens bok og hans pilegrimsutstilling på Norsk Vegmuseum samme året inspirerer til ”Prosjekt Pilegrimslede”- et prosjekt som går ut på å merke den gamle pilegrimsveien fra Oslo til Nidaros. Prosjektet var offisielt iscenesatt av Miljøverndepartementet og gjennomført av Riksantikvaren og Direktoratet for naturforvaltning. Imidlertid har det i den seinere tid kommet fram at det var andre personer som sto bak idéen til prosjektet. Prosjektet tok derfor en litt annen retning da miljøvernminister Torbjørn Berntsen gikk ut i media, før idégrunnlaget hadde blitt gjort grundig rede for. Pilegrimsleden ble offisielt åpnet i 1997, etter en kjempedugnad mellom lokalhistorielag, veimyndigheter, kommuner, fylker, landbruksmyndigheter og kirka.

Etter et høydepunkt i 1997 med åpningen av pilegrimsleden og Trondheim bys 1000-årsjubileum, stilnet det litt av på ”pilegrimsfronten”. Pilegrimsvandringer i forbindelse med årtusenskiftet og ”European Pilgrimage 2000” viste imidlertid at pilegrimsinteressen på 90-tallet ikke bare hadde vært en trend. Da prinsesse Märtha Louise og Ari Behn sommeren 2002 gikk pilegrim i forkant av sitt bryllup, viste de at pilegrimen også har en plass blant de kongelige. 

I dag er det Eivind Luthen og hans Pilegrimskontor i Oslo, som sammen med kirka og enkelte andre ildsjeler jobber med pilegrimsvandringer og –tradisjoner. Deres utfordringer for framtida vil først og fremst være: hvordan ruste opp og forbedre den allerede eksisterende pilegrimsleden, samtidig som man forholder seg til en eventuell kommersialisering av pilegrimstanken?

Det som i det hele tatt satte meg på tanken å skrive en oppgave med temaet pilegrimstradisjoner og pilegrimsvandringer i Norge, var den bakgrunnen jeg selv hadde fra bygda Tylldalen i Østerdalen. Både jeg og min familie hadde gjennom flere år vært med i olsokspelet ”Dei urolege av hjarte”, skrevet at Ola Jonsmoen med musikk av Ellef Røe. I tillegg hadde min far jobbet mye med ”olsokvukku” i Tylldalen på 90-tallet, ei uke viet norske olsok-og pilegrimstradisjoner.

Etter at jeg flyttet ut for å studere, fikk jeg olsoktradisjonene i Tylldalen litt på avstand. Som så mange andre kunne jeg imidlertid ikke unngå å legge merke til at ”pilegrimen” til stadighet dukket opp i media utover på 90-tallet. Da til og med de kongelige bega seg ut på pilegrimsvandring til Nidaros, ble jeg igjen litt nysgjerrig på hva som rørte seg i det norske folk. Var alt oppstyret rundt pilegrimsvandringer bare en trend, eller stakk det dypere enn som så? Hvordan gikk det forresten med pilegrimsleden, som jeg hadde hørt litt om på midten av 90-tallet? Var det hele kun et bluss i anledning OL på Lillehammer og Trondheim bys 1000-årsjubileum i 1997?

Les oppgaven her.










Nyttige guidebøker
fra Pilegrimskontoret

Noen spanske vandringsveier

Guidebøkene fra Verbum


Camino Frances på norsk


De spanske nordveiene


Camino Portugues


Oslo-Nidaros


Oslo-Nidaros på engelsk


Via Francigena, del 2


Husk pilegrimspass til vandringen
 


Luthens litteratur
Pilegrim ved verdens ende


Skjærgårds-
historier fra Nøtterøy


Selja, Sunniva-
kulten og pilegrimsmålet



Pilegrimsfellesskapet St. Jakob, Norge Huitfeldtsgate 11, 0253 Oslo, Tlf 22 33 03 11
Feil og kommentarer kan meldes nettredaktør.